Ta vare på deg selv
Ta vare på den syke
Ta vare på familien
Ta vare på barna
Kursportal_knapp
Kursportal_knapp_hover
13. desember 2017

– Fint å møte unge som er i samme situasjon

– Mamma har vært syk så lenge jeg kan huske, sier 15 år gamle Ida fra Jørpeland.
li-xiang-xDO2nNiVnaI-unsplash
Slik​ ​er​ ​det​ ​når​ ​mamma​ ​har​ ​en​ ​kronisk​ ​somatisk​ ​sykdom.​ ​Men​ ​dette​ ​skal​ ​ikke​ ​handle​ ​om​ ​mammaen, men​ ​om​ ​Ida​ ​som​ ​er​ ​ungdom​ ​og​ ​pårørende,​ ​og​ ​som​ ​sitter​ ​i​ ​ungdomsrådet​​​ ​på​ ​SUS​ ​(Stavanger Universitetssykehus).​ ​I​ ​dette​ ​ungdomsrådet​​​ ​er​ ​Ida​ ​en​ ​av​ ​to​ ​pårørenderepresentanter.

Onsdag​ ​6. desember​ ​var​ ​Ida​ ​på​ ​besøk​ ​på​ ​Pårørendesenteret​​ ​Stavanger​ ​for​ ​å​ ​fortelle​ ​om ungdomsrådet​ ​ved​ ​SUS.​ ​Der​ ​møtte​ ​hun​ ​en​ ​gruppe​ ​unge​ ​pårørende​ ​som​ ​samles​ ​på​ ​Pårørendesenteret en​ ​ettermiddag​ ​hver​ ​fjortende​ ​dag.​ ​Senteret​ ​har​ ​nå​ ​to​ ​slike​ ​grupper,​ ​leder​ ​er​ ​Lise​ ​Rasmussen.

– Det​ ​var​ ​mamma​ ​som​ ​så​ ​at​ ​SUS​ ​hadde​ ​et​ ​opplegg​ ​med​ ​et​ ​ungdomsråd,​ ​og​ ​jeg​ ​søkte​ ​om​ ​å​ ​få​ ​bli​ ​med, forteller​ ​Ida.

– Hva​ ​gjør​ ​dere​ ​i​ ​ungdomsrådet?
– ​Ungdomsrådet​ ​er​ ​et​ ​rådgivende​ ​organ​ ​for​ ​ledelsen.​ ​​Vi​ ​tar​ ​opp​ ​spørsmål​ ​om​ ​hvordan​ ​vi​ ​som ungdommer​ ​vil​ ​ha​ ​det​ ​på​ ​sykehuset,​ ​​og​ ​for​ ​barn​ ​som​ ​er​ ​pårørende.​​ ​Før​ ​jeg​ ​ble​ ​med,​ ​hadde​ ​de​ ​laget en​ ​plakat​ ​med​ ​overskrift​ ​«Bare spør».​​ ​Den​ ​er​ ​en​ ​oppfordring​ ​til​ ​de​ ​ansatte​ ​på​ ​sykehuset​ ​om også​ ​å​ ​snakke​ ​med​ ​oss​ ​som​ ​er​ ​unge, vi som er ​i​ overgangen​ ​fra​ ​barn​ ​til​ ​voksen.​ ​ ​​Jeg​ ​har​ ​vært​ ​med​ ​på to​ ​møter​ ​i​ ​rådet​ ​siste​ ​halvåret.​ ​I​ ​tillegg​ ​har​ ​vi​ ​også​ ​møttes​ ​en​ ​lørdag,​ ​ikke​ ​for​ ​å​ ​ta​ ​opp​ ​om​ ​ting​ ​som​ ​bør skje​ ​på​ ​sykehuset,​ ​men​ ​for​ ​å​ ​kose​ ​oss.​ ​​Jeg​ ​kunne​ ​ikke​ ​være​ ​med​ ​på​ ​det,​ ​men​ ​det​ ​så​ ​ut​ ​som​ ​de​ ​som var​ ​der​, ​koste​ ​seg​ ​med​ ​å​ ​lage​ ​mat​ ​sammen,​ ​sier​ ​Ida.

– Snakker​ ​de​ ​på​ ​sykehuset​ ​med​ ​deg​ ​når​ ​du​ ​er​ ​der​ ​som​ ​pårørende?
Ida​ ​drar​ ​på​ ​det. –​ ​Jo,​ ​de​ ​prater​ ​litt​ ​når​ ​jeg​ ​er​ ​på​ ​besøk​ ​hos​ ​mor​ ​når​ ​hun​ ​er​ ​innlagt.​ ​En​ ​gang​ ​snakket lillesøster​ ​og​ ​jeg​ ​med​ ​en​ ​lege​ ​og​ ​en​ ​sykepleier.​ ​De​ ​fortalte​ ​hva​ ​sykdommen​ ​til​ ​mor​ ​gikk​ ​ut​ ​på,​ ​forteller hun.

– Hvordan​ ​er​ ​det​ ​å​ ​være​ ​ungdom​ ​og​ ​pårørende?
– Hvis​ ​mor​ ​hadde​ ​vært​ ​frisk,​ ​ville​ ​hun​ ​orket​ ​litt​ ​mer,​ ​kunne​ ​vært​ ​med​ ​mer​ ​på​ ​ting,​ ​sier​ ​Ida.

Men​ ​Ida​ ​tror​ ​ikke​ ​hun​ ​må​ ​gjøre​ ​mer​ ​husarbeid​ ​hjemme​ ​enn​ ​andre​ ​jenter​ ​i​ ​klassen.​ ​Hun​ ​har​ ​ikke snakket​ ​om​ ​morens​ ​sykdom​ ​med​ ​venner,​ ​men​ ​som​ ​hun​ ​sier​ ​«De​ ​vet​ ​jo​ ​om​ ​det».​ ​Hun​ ​har​ ​en​ ​ordning med​ ​skolen​ ​om​ ​at​ ​hvis​ ​moren​ ​må​ ​på​ ​sykehuset​,​ ​gir​ ​moren​ ​beskjed​ ​til​ ​lærerne,​ ​som​ ​gir​ ​beskjed til​ ​Ida.

– Hvordan​ ​trives​ ​du​ ​i​ ​ungdomsrådet​ ​på​ ​SUS?
– ​Jeg​ ​trives​ ​godt,​ ​alle​ ​er​ ​hyggelige.​ ​​Det​ ​er​ ​fint​ ​å​ ​møte​ ​​andre​ ​​unge​ ​som​ ​​kanskje​ ​​er​ ​i​ ​samme​ ​situasjon. Opplegget​ ​er​ ​at​ ​man​ ​sitter​ ​to​ ​år​ ​i​ ​rådet,​ ​og​ ​så​ ​kan​ ​man​ ​søke​ ​om​ ​å​ ​fortsette.​ ​Jeg​ ​tror​ ​jeg​ ​kommer​ ​til​ ​å søke​ ​på​ ​nytt.​ ​Det​ ​kan​ ​bety​ ​mye​ ​å​ ​møte​ ​noen​ ​som​ ​vet​ ​hvordan​ ​det​ ​er​ ​og​ ​kan​ ​forstå​ ​bedre​,​ ​det​ ​er​ ​ikke alltid​ ​venner​ ​skjønner​ ​hva​ ​som​ ​skjer​,​ ​sier​ ​Ida​.
Ellipse%2035
Screenshot%202021-04-06%20at%2014_09_55
Tekst:

​Marie Rein Bore

Journalist
Tilbake_pil
Tilbake
printer
Skriv ut