← Gå tilbake

Ida

Fint å møte unge som er i samme situasjon

Mamma har vært syk så lenge jeg kan huske, sier 15 år gamle Ida Bakken fra Jørpeland.
Slik​ ​er​ ​det​ ​når​ ​mamma​ ​har​ ​en​ ​kronisk​ ​somatisk​ ​sykdom.​ ​Men​ ​dette​ ​skal​ ​ikke​ ​handle​ ​om​ ​mammaen, men​ ​om​ ​Ida​ ​som​ ​er​ ​ungdom​ ​og​ ​pårørende,​ ​og​ ​som​ ​sitter​ ​i​ ​ungdomsrådet​​​ ​på​ ​SUS​ ​(Stavanger Universitetssykehus).​ ​I​ ​dette​ ​ungdomsrådet​​​ ​er​ ​Ida​ ​en​ ​av​ ​to​ ​pårørenderepresentanter.

Onsdag​ ​6. desember​ ​var​ ​Ida​ ​på​ ​besøk​ ​på​ ​Pårørendesenteret​​ ​Stavanger​ ​for​ ​å​ ​fortelle​ ​om ungdomsrådet​ ​ved​ ​SUS.​ ​Der​ ​møtte​ ​hun​ ​en​ ​gruppe​ ​unge​ ​pårørende​ ​som​ ​samles​ ​på​ ​Pårørendesenteret en​ ​ettermiddag​ ​hver​ ​fjortende​ ​dag.​ ​Senteret​ ​har​ ​nå​ ​to​ ​slike​ ​grupper,​ ​leder​ ​er​ ​Lise​ ​Rasmussen.

– Det​ ​var​ ​mamma​ ​som​ ​så​ ​at​ ​SUS​ ​hadde​ ​et​ ​opplegg​ ​med​ ​et​ ​ungdomsråd,​ ​og​ ​jeg​ ​søkte​ ​om​ ​å​ ​få​ ​bli​ ​med, forteller​ ​Ida.

Hva​ ​gjør​ ​dere​ ​i​ ​ungdomsrådet?
– ​Ungdomsrådet​ ​er​ ​et​ ​rådgivende​ ​organ​ ​for​ ​ledelsen.​ ​​Vi​ ​tar​ ​opp​ ​spørsmål​ ​om​ ​hvordan​ ​vi​ ​som ungdommer​ ​vil​ ​ha​ ​det​ ​på​ ​sykehuset,​ ​​og​ ​for​ ​barn​ ​som​ ​er​ ​pårørende.​​ ​Før​ ​jeg​ ​ble​ ​med,​ ​hadde​ ​de​ ​laget en​ ​plakat​ ​med​ ​overskrift​ ​«Bare spør».​​ ​Den​ ​er​ ​en​ ​oppfordring​ ​til​ ​de​ ​ansatte​ ​på​ ​sykehuset​ ​om også​ ​å​ ​snakke​ ​med​ ​oss​ ​som​ ​er​ ​unge, vi som er ​i​ overgangen​ ​fra​ ​barn​ ​til​ ​voksen.​ ​​ ​​Jeg​ ​har​ ​vært​ ​med​ ​på to​ ​møter​ ​i​ ​rådet​ ​siste​ ​halvåret.​ ​I​ ​tillegg​ ​har​ ​vi​ ​også​ ​møttes​ ​en​ ​lørdag,​ ​ikke​ ​for​ ​å​ ​ta​ ​opp​ ​om​ ​ting​ ​som​ ​bør skje​ ​på​ ​sykehuset,​ ​men​ ​for​ ​å​ ​kose​ ​oss.​ ​​Jeg​ ​kunne​ ​ikke​ ​være​ ​med​ ​på​ ​det,​ ​men​ ​det​ ​så​ ​ut​ ​som​ ​de​ ​som var​ ​der​, ​koste​ ​seg​ ​med​ ​å​ ​lage​ ​mat​ ​sammen,​ ​sier​ ​Ida.

Snakker​ ​de​ ​på​ ​sykehuset​ ​med​ ​deg​ ​når​ ​du​ ​er​ ​der​ ​som​ ​pårørende?
Ida​ ​drar​ ​på​ ​det. –​ ​Jo,​ ​de​ ​prater​ ​litt​ ​når​ ​jeg​ ​er​ ​på​ ​besøk​ ​hos​ ​mor​ ​når​ ​hun​ ​er​ ​innlagt.​ ​En​ ​gang​ ​snakket lillesøster​ ​og​ ​jeg​ ​med​ ​en​ ​lege​ ​og​ ​en​ ​sykepleier.​ ​De​ ​fortalte​ ​hva​ ​sykdommen​ ​til​ ​mor​ ​gikk​ ​ut​ ​på,​ ​forteller Ida.

Hvordan​ ​er​ ​det​ ​å​ ​være​ ​ungdom​ ​og​ ​pårørende?
– Hvis​ ​mor​ ​hadde​ ​vært​ ​frisk,​ ​ville​ ​hun​ ​orket​ ​litt​ ​mer,​ ​kunne​ ​vært​ ​med​ ​mer​ ​på​ ​ting,​ ​sier​ ​Ida.

Men​ ​Ida​ ​tror​ ​ikke​ ​hun​ ​må​ ​gjøre​ ​mer​ ​husarbeid​ ​hjemme​ ​enn​ ​andre​ ​jenter​ ​i​ ​klassen.​ ​Hun​ ​har​ ​ikke snakket​ ​om​ ​morens​ ​sykdom​ ​med​ ​venner,​ ​men​ ​som​ ​hun​ ​sier​ ​«De​ ​vet​ ​jo​ ​om​ ​det».​ ​Hun​ ​har​ ​en​ ​ordning med​ ​skolen​ ​om​ ​at​ ​hvis​ ​moren​ ​må​ ​på​ ​sykehuset​,​ ​gir​ ​hun​ ​beskjed​ ​til​ ​lærerne,​ ​som​ ​gir​ ​beskjed til​ ​Ida.

Hvordan​ ​trives​ ​du​ ​i​ ​ungdomsrådet​ ​på​ ​SUS?
– ​Jeg​ ​trives​ ​godt,​ ​alle​ ​er​ ​hyggelige.​ ​​Det​ ​er​ ​fint​ ​å​ ​møte​ ​​andre​ ​​unge​ ​som​ ​​kanskje​ ​​er​ ​i​ ​samme​ ​situasjon. Opplegget​ ​er​ ​at​ ​man​ ​sitter​ ​to​ ​år​ ​i​ ​rådet,​ ​og​ ​så​ ​kan​ ​man​ ​søke​ ​om​ ​å​ ​fortsette.​ ​Jeg​ ​tror​ ​jeg​ ​kommer​ ​til​ ​å søke​ ​på​ ​nytt.​ ​Det​ ​kan​ ​bety​ ​mye​ ​å​ ​møte​ ​noen​ ​som​ ​vet​ ​hvordan​ ​det​ ​er​ ​og​ ​kan​ ​forstå​ ​bedre​,​ ​det​ ​er​ ​ikke alltid​ ​venner​ ​skjønner​ ​hva​ ​som​ ​skjer​,​ ​sier​ ​Ida​ ​Bakken.

Tips & råd


Artikler med tips og råd til pårørende i ulike livssituasjoner, samt selvhjelpsmetoder.

Gå til Tips & råd

Min historie


Familiemedlemmet tok opp rundt 5,5 millioner kroner i «Trine» og ektemannens navn. Ekteparet i sekstiårene risikerer nå å måtte selge huset og gå personlig konkurs.
 

Les mer

Finn hjelp der du bor


En landsdekkende karttjeneste hvor du kan finne hjelpetiltak for pårørende, samt regionale og nasjonale støttetiltak. 

Gå til karttjenesten