kaos-i-hodet

Ikke rart det var kaos oppi hodet mitt

For to år siden kom hun til samtaletime på PårørendeSenteret. Det var ikke lett å sette ord på problemene. Etter en tid ble hun og fagkonsulent Lise Rasmussen enige om at hun skulle forsøke å tegne situasjonen sin.
marie
Marie Rein Bore
Journalist
Hun tegnet og malte et fuglerede på en grein. Oppi reiret satt en liten fugleunge på vei til å falle ut. På hver sin grein satt far og mor. Men de så ikke henne som vaklet på kanten av reiret. De var så opptatt av å krangle og kjefte på hverandre.

– Det var ikke rart det var kaos oppi hodet mitt, sier hun i dag.

Av og til er det godt og greit med anonymitet. Hva skal vi kalle henne? Jenny, foreslår hun.
 

Konflikter

Nå er Jenny 16 år og kan se sin historie litt på avstand. Et barn som vokser opp under vanskelige familiære forhold; dype konflikter mellom mor og far, skilsmisse, konflikter på kryss og tvers i storfamilien, hun skifter på å bo hos far og mor, vil være lojal mot far, men opplever at alkoholbruken hans blir vanskelig.

Det toppet seg før en ferie for noen år siden. En slektning sa hun måtte snakke med noen; det ble helsesøster, etterhvert barnevernet, familievernkontoret. En i barnevernet anbefalte PårørendeSenteret i Stavanger. Et barn i en langvarig, komplisert familiesituasjon er også en pårørende som kan trenge faglig hjelp.

Vi sitter sammen på Lises kontor. Lise har funnet fram tegningen av fuglereiret.

- Spørsmålet hun kom med var om det kunne ordne seg mellom pappaen og henne. Men når vi begynte å snakke sammen, var det viktig at hun fikk tak i sine egne følelser. Hva ville hun egentlig? Hvordan var det å leve i de kompliserte familierelasjonene med mye konflikter, forteller fagkonsulent Lise Rasmussen.

- Det eneste jeg hadde lyst til var at far og mor skulle bli venner. Men det gikk jo ikke.

Det var kaos oppi hodet mitt, jeg var forvirret, og det virket inn både på skolen og forholdet til venner, forteller hun.

– Jeg husker du ble opptatt av en fortelling om en gutt som følte han ble delt i to. Han følte at ene halvdelen av han var mamma, andre halvdelen pappa. De hadde jo vært med på å skape han, begge to. Men nå kranglet de, snakket stygt om hverandre, sto langt fra hverandre, han følte de delte han i to, sier Lise.

– Jeg hadde ikke lyst til at mamma og pappa skulle snakke stygt om hverandre, eller at noen andre skulle snakke stygt om dem, sier Jenny.

Hun følte hun hadde et ansvar for å få foreldrene til å bli sammen igjen, snakke skikkelig sammen, spise middag sammen slik som før.

– Men det gikk ikke. Og nå tenker jeg: Det var jo synd. Men jeg kan ikke fikse opp i det. Det er deres ansvar, sier Jenny.
 

Tanker og følelser

– Du har vært til samtaler her på PårørendeSenteret i rundt to år. Og du har blitt 16.  Jeg tror du har blitt flinkere til å kjenne deg selv. Du er tydelig på hva du liker og ikke liker. Du har tydelige verdier. Og du har brukt din kreativitet til å bearbeide den situasjonen du har vært i. Du har skrevet dagbok, skrevet ned tanker, fått tak i følelsene dine.

– Ja, jeg har skrevet mye dagbok. Jeg kunne ikke plage venner med alt. Og jeg har kjent at når jeg skrev ned stresstanker, så fikk jeg dem på en måte ut av hodet. Jeg har også skrevet eventyr. Og når jeg malte det fugleungeredet og foreldrene som kranglet, malte jeg det på en måte ut av kroppen, jeg ble ferdig med de følelsene, forteller Jenny og holder fram bildet for fotografering.

Hvis hun skulle ha malt et bilde med fuglemotivet i dag: Hvordan hadde hun malt det?

– Jeg ville ha malt fugleforeldrene lenger unna. Og jeg ville ikke ligget forskremt i reiret. Jeg ville kanskje stå på kanten av reiret, være i ferd med å lette vingene og fly selv, høyttenker hun.

Men sier samtidig at hun tror hun fremdeles vil ha et behov en stund for å kunne komme til samtale på PårørendeSenteret når noe er problematisk for henne som pårørende.

– Det beste for unge er om de kan snakke der de allerede har en kontakt på skolen eller hos noen i hjelpeapparatet, sier Lise Rasmussen. – Ansatte i skoler og helse- og sosiale tjenester må gjerne ta kontakt med oss for å få innspill og veiledning på hvordan møte barn som er pårørende. Vi tilbyr slik veiledning per telefon og i møter, sier Lise.

Barn og unge 

​Her kan du finne mer om barn og unge som pårørende.

Hjelp der du bor

Et landsdekkende kart med ressurser for pårørende.
Vi har laget en karttjeneste hvor du kan søke opp din kommune og finne linker til hjelpetiltak for pårørende i ditt nærområde, samt regionale og nasjonale støttetiltak. 

Aktuelt

Ny fagbok om pårørende
Pårørende til pasienter og brukere som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester, yter daglig en betydelig innsats overfor sine nærmeste. Det er imidlertid uklart hvilke rettigheter og plikter som er tillagt pårørenderollen, sier Siri Tønnesen og Bente Lilljan Lind Kassah, begge forskere innen helsefag.

Barn & unge

Barn som nærmeste pårørende
Alvorlig sykdom i familien påvirker alltid barn og unge, enten det er foreldre, søsken eller andre nære som er blitt syk. Barn og unge må inkluderes tidlig når en de står nær blir alvorlig syk. Barn skånes ikke ved å bli holdt utenfor. 
Epost
Chat
Telefon

TILBAKEMELDINGSSKJEMA

Fyller du ut skjemaet hjelper du oss
med utvikling av denne nettsiden!
Utvikling: Destino / CMS: Destinet