Rett til helsehjelp for pårørende

Mange pårørende utvikler egne helseplager som følge av belastningene det medfører å være pårørende. Det kan være psykiske og fysiske plager. Da kan du ha behov for helsehjelp for egen del.
shutterstock 317578829 medium
Du har rett til helsehjelp i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenester når dette er vurdert å være nødvendige (pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b). Med begrepet «nødvendig helsehjelp» menes både utredning og/ eller behandling. For å kunne yte nødvendig helsehjelp, skal staten tilby sykehustjenester, medisinske laboratorietjenester og radiologiske tjenester, samt tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet, herunder institusjonsplasser som kan ta imot rusmiddelavhengige. Det skal også sørges for nødvendig transport til undersøkelse og behandling og transport av behandlingspersonell.

Hvor grensen går for når du har krav på nødvendig helsehjelp og når du ikke har krav på det, er et faglig spørsmål. Helsedirektoratet har laget en rekke nasjonale veiledende retningslinjer om dette. Disse retningslinjene er knyttet til ulike tilstander og sykdommer. Den konkrete avgjørelsen av om du har rett til nødvendig helsehjelp foretas av helsepersonell, vanligvis en legespesialist. At du ikke blir klassifisert å ha rett til slik helsehjelp, betyr ikke nødvendigvis at du ikke vil få helsehjelp. Det betyr imidlertid at du ikke blir prioritert som rettighetspasient, og at det for eksempel kan ta lenger tid før du får behandling.

En avgjørelse om at du ikke har rett til nødvendig helsehjelp, kan du klage på.

Du kan også klage på innholdet i hjelpen. Du kan i tillegg klage på at utredningen ikke er påbegynt innen den individuelt fastsatte fristen for når nødvendig helsehjelp senest skal gis.
Epost
Chat
Telefon

TILBAKEMELDINGSSKJEMA

Fyller du ut skjemaet hjelper du oss
med utvikling av denne nettsiden!
Utvikling: Destino / CMS: Destinet