Å snakke med barn mellom 8 og 13 år om sykdom

I denne artikkelen får du noen enkle tips til hvordan du kan snakke om sykdom med barn mellom åtte og tretten år.   
shutterstock 9326416
Å snakke med barn om sykdom, kan lindre deres bekymringer, hjelpe dem å forstå og mestre situasjonen. God og oppdatert informasjon gir dem en opplevelse av kontroll, trygghet og fellesskap i familien.

Barn i alderen åtte til tolv år klarer i stor grad å skille mellom virkelighet og fantasi. De ordlegger seg gjerne konkret om det de har opplevd, hva de tenker og hva de føler. Barnet forstår sosiale sammenhenger som uavhengige av seg selv. De kan også fortelle en historie i sammenheng selv om deres logiske slutninger ikke alltid er rett.
 

Vær oppmerksom på:

  • Mange barn i denne alderen ønsker detaljerte forklaringer. De vil gjerne at forklaringene gjentas og har ofte mange spørsmål. Det er sentralt at voksne prøver å hjelpe barna å forstå situasjonen gjennom begrepene de bruker. Det er avgjørende for barnets mulighet til å mestre alvorlig sykdom i familien at de forstår det samme som resten av familien (samforståelse) og deler opplevelsen i fellesskap (medopplevelse). Uten dette kan barnet bli stående alene med en sterk følelsesmessig erfaring som ikke er omsatt i språk og dermed ikke i fellesskap.
  • Barns evne til å ta imot språklige budskap er i denne alderen er større enn deres evne til å selv å uttrykke seg.  
  • Følelsesmessig stress og belastninger vil i denne alderen kunne påvirke barnets evne til å konsentrere seg og tenke klart. Barna kan fungere sammensatt og ujevnt, fra å framstå modne og mestrende til å virke yngre enn deres faktiske alder.
  • Strategiene barn bruker for å håndtere følelser kan være mer eller mindre synlige og forståelige for omgivelsene. Noen barn blir ekstra oppmerksomhetskrevende, andre trekker seg tilbake og blir tause, noen blir svært pliktoppfyllende mens andre blir sinte.
  • Barn tyr gjerne til kjente handlinger i stressende situasjoner. Dette kan forstås som forsøk på å skape en kjent og trygg situasjon i en verden som er i endring. Å gå ut og leke eller spille fotball rett etter å ha fått en alvorlig beskjed, kan være en måte å skape seg en form for trygghet og stabilitet. Dette er normale og forståelige reaksjoner på en vanskelig situasjon.
  • Brå forandringer i oppførsel kan være tegn på at barnet trenger ekstra oppmerksomhet. Barn håndterer vonde følelser lettere dersom omsorgspersoner aksepterer at de innimellom reagerer voldsomt og aggressivt.
  • Noen ganger har ikke barn og ungdom sterke reaksjoner på dramatiske hendelser. De klarer seg godt. Dette er også normalt. I slike situasjoner skal voksne ikke forsøke å tvinge frem reaksjoner eller samtaler, men heller være oppmerksom på og åpen for eventuelle reaksjoner dersom de skulle dukke opp på et senere tidspunkt.

Viktig å huske på i møte med barn mellom 8 og 13 år

  • Gi barnet ærlig, alderstilpasset forklaring, også om det er dramatiske elementer ved sykdommen. Gi informasjon i overskrifter. Gjenta og fortell gjerne på ulike måter. Vær konkret. Unngå metaforer.
  • Forklar og beskriv fakta enkelt. Ta utgangspunkt i hva barnet har erfart og vet, og hva det har ønsket informasjon om.
  • Hvordan har den som er syk fått sykdommen?
  • Hvem behandler (flinke leger, sykepleiere o.a.)?
  • Hvordan behandles sykdommen (besøk hos lege, røntgen, tabletter, sprøyter etc)?
  • Hva skjer den nærmeste tiden?
  • Fortell at andre tar ansvar for behandlingen og at alt gjøres for at sykdommen skal få så lite innvirkning på livet deres som mulig.
  • Vær tydelig på at ingen reaksjoner hos barnet er feil. Forklar at det er normalt å bli lei seg, sint og redd.
  • Vær åpen for at barnet kan spørre så mye de ønsker. Respekter om barnet ikke ønsker å snakke.
  • Fortell barnet hvem som kjenner til situasjonen og si at det noen ganger kan være lurt å snakke med andre enn sine foreldre om det man opplever. Kom gjerne med forslag.
  • Snakk med barna om skolehverdagen. Informer helsesøster og/ eller andre sentrale voksenpersoner.
  • Legg til rette for at barna kan fortsette med sine fritidsinteresser.
  • Prøv å oppretthold hverdagslivets rutiner. Det skaper forutsigbarhet og trygghet.
  • Spør om barna vil at vennene og klassekameratene skal få vite og om de vil ha hjelp til å fortelle.
  • Vær tydelig på at dere vil at barnet skal fortsette med sine fritidsinteresser og at det er lov å være glad selv om noen er syke.
  • Lag en «Plan for familien» og la barnet får delta i utformingen av denne.
  • Barn kan ha stor glede av å lese historier som ligner deres egen.
  • Søk hjelp hos fagfolk dersom du er bekymret for barnet ditt. Helsesøster, PPT, familiesentre, foreldreveiledning og behandling i spesialisthelsetjenesten kan være aktuelt.
  • Barnevernet kan ha tilgang på støtte og avlastningstiltak dersom dere ønsker dette.
  • Tenk forebyggende.

Ingen kan klare alt når sykdom rammer. Senk kravene og unn deg selv et pusterom når du kan. Å la andre hjelpe kan gjøre veien videre litt lettere.  

BarnsBeste.no

Tips & råd


Artikler med tips og råd til pårørende i ulike livssituasjoner, samt selvhjelpsmetoder.

Gå til Tips & råd

Min historie


For 19 år sidan blei Andreas Wiese og Line Lindsetmo foreldre til Frida og det meste blei annleis.

Les mer

Finn hjelp der du bor


En landsdekkende karttjeneste hvor du kan finne hjelpetiltak for pårørende, samt regionale og nasjonale støttetiltak. 

Gå til karttjenesten
Epost
Chat
Telefon

TILBAKEMELDINGSSKJEMA

Fyller du ut skjemaet hjelper du oss
med utvikling av denne nettsiden!
norgeskart web

FINN HJELP OG FELLESSKAP DER DU BOR

I vår landsdekkende karttjeneste finner du
gode hjelpetiltak lokalt og nasjonalt.
Utvikling: Destino / CMS: Destinet