Rettigheter for barn og unge som er pårørende

Helsepersonell har plikt til å hjelpe deg å ivareta barn og unge som er pårørende. Formålet med lovbestemmelsene er å forebygge problemer hos barn og foreldre.
dame shutterstock 195385523 web
Arbeidet med barn som pårørende skal, så langt som mulig, skje i samråd og samarbeid med pasienten. Helsepersonell skal hjelpe til med å ta vare på barna gjennom å veilede og bistå foreldrene. Alt arbeidet skal i utgangspunktet skje innenfor rammene av taushetsplikten. Helsepersonell må derfor innhente samtykke fra den som er syk for å ivareta barna og samarbeide med andre. Hjelpen skal være helhetlig og sammenhengende, og aktuelle hjelpeinstanser må samarbeide.

Det er foreldre som har foreldreansvaret for barnet, som skal gi barnet omsorg og omtanke (barneloven §30). Det innebærer at det er foreldrene som har ansvaret for å informere og følge opp barn og unge når det oppstår helseproblemer i familien. Trenger barnet ytterligere oppfølging er altså utgangspunktet at det er foreldrene eller den med foreldreansvar som må ta avgjørelsen om å ta kontakt med helsetjenesten for å få hjelp.  

I lovverket brukes begrepet «barn som pårørende» om barn (under 18 år) av pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig sykdom eller skade.

Helsepersonell har plikt til å:
  1. Avklare om pasienten har barn
  2. Avklare barnas omsorgssituasjon og informasjonsbehov
  3. Rådgi og veilede foreldre og andre med foreldreansvar
  4. Planlegge og gjennomføre tiltak i samarbeid med foreldrene

Arbeidet med barn som pårørende skal dokumenteres i pasientens journal.

Lovbestemmelsene om barn som pårørende er en pliktbestemmelse for helsepersonell, ikke en rettighetslov for barna. Lovbestemmelsene bygger på barnekonvensjonen. Mer om lovverket og utdypning av helsepersonell sine plikter finner du på helsenorge.no, i ny nasjonal veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten og i rundskrivet: «Barn som pårørende» som du finner her.
 

Barn som pårørende:

Begrepet ”barn” brukes om alle barn og ungdommer som er under 18 år.

Barn er pårørende når en av foreldrene eller annen næromsorgsperson blir syk, skadet eller har en funksjonsnedsettelse eller et rusproblem.

Barn er også pårørende når det et søsken som er sykt eller har tilstander som krever spesiell oppmerksomhet.

Begrepet foreldre omfatter alle som er omsorgsansvarlige for barn, det være seg biologiske foreldre, adoptivforeldre, steforeldre eller andre som har et omsorgsansvar for barnet.

Det kan være naturlig å tenke på barn som pårørende også i situasjoner som ikke handler om sykdom.  For eksempel opplever fire tusen barn hvert år at en av foreldrene er i fengsel. Som regel er det far. Behovet for informasjon vil være like stort for barna da som ved sykdom.

Også når en av foreldrene deltar i internasjonale operasjoner som bistandsarbeider eller gjennom forsvaret vil barn ha behov for informasjon fra sine omsorgspersoner.

Oppsummert kan vi si at barn er pårørende når det er et familiemedlem som blir utsatt for noe eller skal delta i noe som endrer situasjonen i familien på et potensielt belastende måte for barnet.
Barnekonvensjonen
Helsepersonell skal avklare om den som er syk har barn

Alt helsepersonell i kommunen og spesialisthelsetjenesten som kommer i kontakt med en pasient, skal avklare om den som er syk har mindreårige barn. (helsepersonelloven §10a, andre ledd). Navn, fødselsdato, adresse relasjon og omsorgssituasjon til barnet skal journalføres i pasientens journal (journalforskriften §8).  

Helsepersonell skal avklare omsorgssituasjonen til barn og unge som er pårørende

Helsepersonell skal bidra til å ivareta behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha som følge av foreldrenes tilstand (helsepersonelloven §10a, første ledd).

Helsepersonell har altså plikt til å snakke med den som er syk om berørte barn og unge. Målet er å avklare situasjonen for barnet/ungdommen. Er de tilstrekkelig ivaretatt? Får de tilstrekkelig emosjonell støtte og informasjon? Er det aktuelt å sette inn tiltak?

For å vurdere hvordan barna har det og hva de eventuelt trenger, kan helsepersonell i denne vurderingen også snakke med andre som har foreldreansvaret. Det er å anbefale. Dersom du og den som er syk er uenige om behovet til, og omsorgssituasjon for, barnet eller ungdommen, har helsepersonell plikt til å hjelpe dere å finne ut av dette.

Hovedregelen er at informasjon og oppfølging av barn som pårørende må skje på grunnlag av samtykke fra den som er syk dersom det ikke foreligger unntaksbestemmelser som gir fritak fra taushetsplikten.  


Helsepersonell skal veilede og gi råd til foreldre når barn og unge er pårørende

Helsepersonell skal tilby foreldre og andre med foreldreansvar råd og veiledning slik at de kan støtte barn og unge som er pårørende. Det kan innebære samtaler om:

Hvordan barn og unges hverdagsliv er påvirket av sykdommen?

Hva forstår barnet av det som skjer?

Hvem har dere rundt dere?

Er skolen/ barnehagen informert?

Vanlige behov hos barn og unge ved sykdom

Råd og tips

Hvordan snakke med barn og unge om sykdom

Hvem kan dere ta kontakt med om det er vanskelig?

Husk at forskjellige søsken i en søskenflokk kan ha ulike opplevelser og behov.


Helsepersonell kan planlegge og gjennomføre tiltak i samarbeid med foreldrene

Helsepersonell skal vurdere hvilke tiltak som er nødvendig for å ivareta barn som pårørende. Aktuelle tiltak kan være å:
  • bidra til at barna får møte andre barn som er i samme situasjon
  • gjennomføre en eller flere samtaler med barna, med eller uten foreldrene tilstede
  • bidra til å informere skole/ barnehage
  • utarbeide en «plan for familien» sammen med barn og unge
  • samarbeide med andre tjenester, som helsesøster, kontaktlærer mv.

Dersom helsepersonell har grunn til å tro at barn blir mishandlet i hjemmet eller at det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, har helsepersonell plikt til å sende melding til barnevernet. Det samme gjelder når et barn har vedvarende og alvorlige atferdsvansker.  

Tips & råd


Artikler med tips og råd til pårørende i ulike livssituasjoner, samt selvhjelpsmetoder.

Gå til Tips & råd

Min historie


Utsegna kjem frå Håvard Aagesen (50), tidlegare kreftpasient. For åtte år sidan gjekk han ut frå Radiumhospitalet ferdigbehandla for kreft. Både han og dei pårørande gledde seg til at livet skulle venda tilbake til det dei kjende frå før. Det gjorde det ikkje. Så langt derifrå.

Les mer

Finn hjelp der du bor


En landsdekkende karttjeneste hvor du kan finne hjelpetiltak for pårørende, samt regionale og nasjonale støttetiltak. 

Gå til karttjenesten
Epost
Chat
Telefon

TILBAKEMELDINGSSKJEMA

Fyller du ut skjemaet hjelper du oss
med utvikling av denne nettsiden!
norgeskart web

FINN HJELP OG FELLESSKAP DER DU BOR

I vår landsdekkende karttjeneste finner du
gode hjelpetiltak lokalt og nasjonalt.
Utvikling: Destino / CMS: Destinet