Vanlige reaksjoner hos ungdom som pårørende

Ungdom som pårørende har behov for informasjon, delaktighet, god kommunikasjon og fellesskap. Men også frihet til samtidig å kunne leve sitt eget liv.
shutterstock 245174794
Ungdomstiden er en sårbar periode med mange fysiske, sosiale og psykiske forandringer. Man pendler gjerne mellom behov for nærhet til og avhengighet av familien, samtidig som man ønsker større selvstendighet. Ungdommen er ofte i en løsrivelsesprosess. Identiteten utvikles og oppmerksomheten er rettet mot fremtiden. I denne prosessen trenger de at familien er en trygg og stabil base. Sykdom i familien utfordrer denne stabiliteten.

Jeg var fjorten år og altfor ung til å føle meg så gammel. Jeg ville ikke være voksen og sterk. Jeg ville være liten og svak og urimelig.

Trude Lorentzen (2013)

Det bør være et mål at du sammen med ungdommen snakker åpent om situasjonen og kommer fram til hvordan dere skal ha det sammen, i fellesskap. Det gjelder å finne en god balanse i forholdet mellom plikter, ansvar og frihet.

Reaksjoner og mestringsstrategier
Som voksen er det ikke alltid lett å vite hvordan du skal ivareta ungdom som pårørende. Reaksjoner og mestringsstrategiene kan være mer eller mindre synlige og forståelige for ungdommen selv og for dere som står rundt.

Noen ungdommer reagerer med å oppholde seg borte fra hjemmet, være med venner, skulke skolen og stenge følelser ute. Andre bruker mesteparten av tiden hjemme. Noen reagerer med sinne og irritasjon. Andre med angst og depresjon. De forteller at de føler seg forlatt, ensom og utenfor. Andre igjen kan kjenne på skyldfølelse fordi de ikke er triste hele tiden, eller fordi de tilbringer for lite tid sammen med den som er syk. Noen går inn og ut av følelsene.

Å gå ut og leke eller dra på trening rett etter å ha fått en alvorlig beskjed, kan for ungdommer være en måte å skape seg en form for trygghet og stabilitet. Dette er normale og forståelige reaksjoner på en vanskelig situasjon.

Det går fint an å gjøre andre ting selv om det har skjedd noe forferdelig – samme dagen som pappa døde, så dro jeg på fotballtrening bare for å ha noe annet å tenke på. Det er akkurat som om det ikke er naturlig å tenke på det triste hele tiden, men så kommer det, og da tenker jeg masse på det. Tankene og tristheten kommer og går på en måte.

Jens, 18 år (2008)

Ungdommer kan noen ganger fremstå modne og mestrende, andre ganger kan de virke yngre enn det deres faktiske alder tilsier. Noen ungdommer mestrer sykdom i familien ved å legge vekk egne behov. De prøver så godt det lar seg gjøre å ikke bli en tilleggsbelastning for familien. For noen vil dette kunne vanskeliggjøre den naturlige løsrivningsprosessen. Det er ikke lett å gjøre opprør mot en som er syk. Andre ungdommer reagere ganske rolig på dramatiske hendelser og klarer seg godt. Dette er også normalt.

Det ble aldri satt noen grenser for meg. Dem satte jeg i så fall selv. Ingen behøvde å fortelle meg at det ikke passet å slenge med døra og rase ut i et ungdomsopprør med en syk mor i huset.

Mor med slag, sønn forteller i Skagestad, 2008

Snakk med ungdommen. Gjør det flere ganger. Vær nysgjerrig på deres forståelse av situasjonen og spør hva de trenger. Alltid. Se: Å snakke med ungdom om sykdom.

Ungdom tar ansvar
Ungdommer kan også bli i overkant ansvarsfulle. De kan umerkelig tre inn i en voksenrolle ved for eksempel å ta hovedansvaret for husarbeid, innkjøp av mat, klesvask og ivaretagelse av yngre søsken. Det må understrekes at dette ikke nødvendigvis er negativt. Ungdommer syns som regel det er godt å få bidra når familien er i krise. Men; dersom ungdommen må avstå fra egne fritidsinteresser og lar være å være sammen med venner over tid, da er nok belastningen for stor.

Husk: Ungdom kan ikke alltid bedømme sine krefter eller eventuelle langvarige konsekvenser av å ta på seg for mange omsorgsoppgaver. Belastningen kan bli for stor dersom oppgavene er for omfattende og foregår for lenge, og/eller innebærer intime oppgaver som barn ikke skal ha i forhold til sine foreldre, som dusjing, stell og at de skal være den nærmeste til å fortolke, beskytte og trøste sine foreldre.

På den ene siden kan ungdom som må ta vare på sine søsken og foreldre, få for liten tid til seg selv, og ikke få dekket sine egne behov. På den annen side vet vi at barn og unge som blir tidlig voksne, kan bli veldig sterke og utvikle en god selvtillit. De vet at de har evne til å takle vanskelige hendelser, og de vet at de bidrar positivt til at familien har det så bra som mulig.
     

Dersom ungdom ikke får anerkjennelse for sin innsats, er dette en tilleggsbelastning.


Skole
Skoleprestasjoner vil ha betydning for hvilke valgmuligheter ungdom har for videre utdanning og yrkesliv. Følelsesmessig stress og belastninger vil kunne påvirke ungdommens evne til å konsentrere seg og tenke klart. Vanskelige følelser, søvn- og konsentrasjonsplager og usikkerhet knyttet til utviklingen av sykdommen, vil påvirke deres mulighet til å ta inn ny lærdom. Mange ungdommer vil derfor oppleve at skoleprestasjonene faller i perioder med alvorlig sykdom i familien.
 

Jeg klarte ikke å konsentrere meg, og på skolen satt jeg som regel og tenkte på mamma.

Marlene, 17 år (2014)

Ungdom som er pårørende bør få individuelt tilpasset opplæring. Aktuelle tiltak:
 
  • Lage en oppfølgingsstrategi med pedagogiske tiltak og støttetiltak for elever i sorg og krise. Samme strategi bør følges av ulike lærere. Nær kontakt mellom elev og lærer anbefales.
  • Kan det gis fritak for enkelte prøver og eksamener, eventuelt ekstra tid eller muntlig prøve? Eventuelt lette på karakterpresset og se nye prøver i sammenheng med hva eleven har prestert tidligere. Særlig i første tiden av alvorlig sykdom eller ved død kan slike tilpasninger være aktuelle.
  • Kan elevene få tillatelse til å være mer passiv i timene, uten at det får konsekvenser for karakterene?

Snakk med ungdommen først, og deretter med skolen, om hvilke tilpasninger de har anledning til å legge til rette for når ungdommen din er pårørende.
For tips om dette se: se meg lærer
Epost
Chat
Telefon

TILBAKEMELDINGSSKJEMA

Fyller du ut skjemaet hjelper du oss
med utvikling av denne nettsiden!
Utvikling: Destino / CMS: Destinet