Møte med helsetjenesten

En god dialog med helse- og omsorgspersonell er til hjelp for den som er syk og for deg som pårørende. Et godt samarbeid øker tryggheten din og kan gi en opplevelsen av å stå sammen. Din kunnskap og dine erfaringer er viktig.
shutterstock 136111637

Myndighetene ønsker at helsepersonell skal involvere pårørende i helsehjelpen til mennesker med alvorlig sykdom og funksjonsnedsettelser. Det understrekes at pasienter og pårørende er eksperter på egen situasjon og egen mestring, og at pårørende er sentrale støttespillere for helsetjenesten. 

 

Pårørende som kjenner pasienten og lever tett på ham eller henne er en viktig ressurs for å gjøre behandlingen så god og målrettet som mulig. Det er ikke bare til det beste for pasienten. Det er også til det beste for de pårørende.

Bent Høie, 2015

Det er et klart politisk mål at helsepersonell skal legge til rette for at pårørende klarer å utføre de omsorgsoppgavene de ønsker å ha, uten at det går ut over deres egen helse. Kommuner og helseforetak skal også ha systemer og rutiner for involvering av pårørende.

Myndighetene forventer at helsepersonell skal anerkjenne innsatsen pårørende gjør, etterspørre deres behov og tilby støtte. Myndighetenes forventninger er formulert i den nasjonale veilederen for pårørende. Les mer om dette her.
 

Gode møter

De fleste pårørende har gode erfaringer med møter med helsetjenesten. De møter helsepersonell som har kunnskap om og omsorg for alle som er berørt.
 

Måten helsepersonellet involverte oss som pårørende, bidro til å gjøre en forferdelig tid litt lettere.

Line Høst, 2009

På mange måter er helsepersonell i en maktposisjon. De sitter med endelig beslutningsmyndighet når vanskelige avgjørelser skal tas, og de passer på den som du er nær når du ikke er der. Du som pårørende er avhengig av deres fagkunnskap, deres omsorgsevne og deres vurderinger. Dette kan gjøre deg sårbar. Hva skjer om helsepersonellet syns du maser for mye? Kan du si at du er usikker på om sønnen din blir godt nok ivaretatt eller at du ønsker at de skal gjøre mer for han?  Hva kan du egentlig kreve når du ser at de har dårlig tid og løper mellom pasientene? Å være pårørende i møte med helsevesenet innebærer å være avhengig av andre. Det kan oppleves som en maktesløs og sårbar posisjon. Da trenger du å møte gode mennesker i gode systemer.

Helsetjenestens samarbeid med pårørende vil imidlertid variere. Noen ganger kan dårlige møter være tilfeldig eller skyldes mangel på gode rutiner. Andre ganger kan dårlige praksis være personavhengig, handle om mangel på kunnskap, begrensede ressurser eller være uttrykk for kulturen på det enkelte behandlingsstedet.

Å skape et respektfullt og tillitsfullt samarbeid mellom pasient, pårørende og helsepersonell med tydelige forventningsavklaringer bør alltid være et mål. Helsepersonellet er ansvarlig for å legge til rette for gode møter med deg som er pårørende.


Å gi informasjon til helsetjenesten

Du som pårørende kan ha informasjon som helsepersonell trenger for å gjøre gode vurderinger. Du sitter ofte med nyttig, relevant og nødvendig informasjon om pasientens sykdomshistorie og hjelpebehov. Kravet til faglig forsvarlig utredning vil ofte innebære at helsepersonell har en plikt til å innhente og bruke slik informasjon ved diagnostiske vurderinger og i utforming, gjennomføring og oppfølging av helsehjelpen/ tjenestetilbudet.

Det er ikke alltid at den som er syk klarer å formidle sine behov tydelig nok, enten på grunn av sykdom, funksjonssvikt eller alder. Er det behov hos pasienten som helsepersonellet bør være særlig oppmerksom på? Hvordan har den som er syk tilpasset seg overgangen fra oppholdet på rehabiliteringssenteret og hjem? Er det noe du er bekymret for?

Ikke vær redd for å formidle hva du ser og hva du er bekymret for. Du er den som kjenner den som er syk best.


Du vet også hvordan den som er syk hadde det før sykdommen rammet. Det gir deg gode forutsetninger for å vurdere effekt av tiltak samt være pasientens talsperson dersom han/ hun ikke selv klarer å formidle sine ønsker. Det er også du som pårørende som kan si noe om hva dere har behov for i hjemmet for å kunne fortsette å fungere som familie.

Du kan gi informasjon uoppfordret, men helsepersonell kan også innhente informasjon fra deg. Det krever samtykke fra den som er syk. Dersom du er nærmeste pårørende til pasient eller bruker uten samtykkekompetanse, har du rett til å medvirke sammen med ham/ henne. Les mer om samtykke og samtykkekompetanse i denne artikkelen.
Du kan ha kunnskap om
  • Helsetilstand, symptomer, sykdomshistorikk
  • Funksjonsnivå, kommunikasjon, interesser, ressurser
  • Familieforhold og nettverk, sosiale forhold
  • Bolig og fysisk miljø, praktisk tilrettelegging
  • Nåværende og tidligere tjenester
  • Hvilke tiltak har vært virksomme tidligere?
  • Hvordan er berørte barn involvert og tatt vare på?

Du finner beskrivelser av rettigheter knyttet til det å gi informasjon her.

Å motta informasjon fra helsetjenesten

For at du som pårørende skal oppleve et godt møte med helsetjenestene, er det grunnleggende at du blir møtt på ditt behov for informasjon. God og oppdatert informasjon bidrar til oversikt, fellesskap, trygghet og en følelse av kontroll. På den andre siden kan mangelfull informasjon bidra til en opplevelse av avstand, utrygghet, hjelpeløshet og ensomhet.

Vær tydelig overfor den som er syk og overfor helsepersonell om hvilken informasjon du trenger. Sett gjerne ord på hva det gjør med deg å ikke få nødvendig informasjon. Les mer om kommunikasjon med helsetjenesten under tips & råd.  

Helsepersonell har en generell veiledningsplikt overfor pårørende. De kan alltid gi generell informasjon og etter samtykke fra pasienten, spesifikk informasjon. Nærmeste pårørende har rett til spesifikk informasjon når pasienten ikke er samtykkekompetent. Les mer om dette her.


Samarbeid med helsetjenestene

Samarbeid og samhandling mellom pasienten, deg som pårørende og helsepersonell gir den beste helsehjelpen. Samhandling og samarbeid handler blant annet om:
  • tidlig dialog og gjensidig informasjonsutveksling
  • deltakelse på møter
  • avklaring av forventninger til hvem som gjør hva
  • oppfølging når du som pårørende hjelper til med medisiner, opptrening oa.
  • opplæring, råd og veiledning
  • planarbeid (individuell plan, kriseplan, plan for familien)
  • koordinering av tjenester
  • avlastning

Godt samarbeid og god samhandling er god praksis. Noen av rettighetene er regulert i lovverket. Les mer om dine rettigheter her.

Tips & råd


Artikler med tips og råd til pårørende i ulike livssituasjoner, samt selvhjelpsmetoder.

Gå til Tips & råd

Min historie


For 19 år sidan blei Andreas Wiese og Line Lindsetmo foreldre til Frida og det meste blei annleis.

Les mer

Finn hjelp der du bor


En landsdekkende karttjeneste hvor du kan finne hjelpetiltak for pårørende, samt regionale og nasjonale støttetiltak. 

Gå til karttjenesten
Epost
Chat
Telefon

TILBAKEMELDINGSSKJEMA

Fyller du ut skjemaet hjelper du oss
med utvikling av denne nettsiden!
norgeskart web

FINN HJELP OG FELLESSKAP DER DU BOR

I vår landsdekkende karttjeneste finner du
gode hjelpetiltak lokalt og nasjonalt.
Utvikling: Destino / CMS: Destinet