Helsetjenestens organisering av pårørendeinvolvering/støtte

Helse- og omsorgstjenesten skal ha systemer og rutiner som legger til rette for samarbeid og dialog med pårørende.
shutterstock 6851314
Det er grunnleggende at kommuner og helseforetak sikrer at ansatte har nødvendige kunnskaper og ferdigheter når det gjelder å involvere og støtte pårørende. De samlede helsetjenestene bør også sørge for å ha en oversikt over aktuelle lokale tiltak.

Det er ledelsens ansvar å lage rammer og muligheter for involvering av, og støtte til, den enkelte pårørende, enten pårørende har rollen som informasjonskilde, representant for pasienten, omsorgsgiver/ støtte for pasienten eller som en berørt med egne behov for støtte.

Rutiner for opplæring

Spesialisthelsetjenesten skal tilby pasienter og pårørende nødvendig opplæring (spesialisthelsetjenesten §3-8). Kommunen bør også sørge for opplærings-, veilednings- og støttetilbud til pårørende. Opplæringstilbudene kan være individuelle eller gruppebaserte, arrangeres for spesifikke sykdommer eller være et tilbud til pårørende der sykdommen eller funksjonsnedsettelsen ikke er hovedfokus. Helse- og omsorgstjenestene kan samarbeide med frivillige organisasjoner om å utvikle opplæringstilbud for pårørende. Dersom du som pårørende har et annet morsmål enn norsk, spør om hvordan opplæringstilbudet kan tilrettelegges for deg og din familie.


Spør helsepersonell du kommer i kontakt med om hvilket opplæringstilbud som finnes for den aktuelle sykdommen og for dere som er nær.

I begynnelsen har du nok mest behov kunnskap om sykdommen. Kanskje er det også aktuelt å gå på kurs som handler om hvordan dere kommuniserer sammen som familie og jobbe systematisk med hvordan dere kan løse vanskelige situasjoner sammen. Etter en tid er det kanskje også aktuelt å delta på kurs som handler om hvordan det er å være deg som pårørende og hvordan du best kan håndtere belastningene du står i.

Instanser som kan ha en rolle i opplæring, veiledning og støtte til pårørende kan være:
  • Lærings- og mestringssentre (LMS)
  • Habiliterings- og rehabiliteringsenheter
  • Koordinerende enhet i kommunen
  • Nasjonale kompetansesentre
  • Fastlegesentre og primærteam
  • Helsestasjon og skolehelsetjeneste
  • Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT)
  • Familievernkontorene
  • Læring og mestringstilbud i kommune, frisklivssentralen, helsehus, osv.
  • Pårørendesentre og -skoler innenfor helse- og omsorgstjenesten
  • Likepersoner og bruker- og pårørendeorganisasjoner

Barneansvarlig personell

Helsepersonell har ansvar for å hjelpe deg å ta vare på barn og unge, inkludert søsken, som er pårørende. Alle helseforetak skal ha barneansvarlig personell. Mange kommuner har samme ordning. Spør etter barneansvarlig personell dersom du opplever å ikke få tilstrekkelig hjelp.

Helseforetakene skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell. Barneansvarlig personell har ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av barn og ungdom av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig syke eller skadde pasienter (spesialisthelsetjenesteloven §3-7a).

Barneansvarlig personell skal:
  • Koordinere og fremmer arbeidet i egen enhet
  • Informere og veilede kolleger uten å overta ansvaret
  • Ha oversikt over aktuelle tilbud og hjelpeinstanser internt og eksternt
  • Ha god kunnskap om barn som pårørende
  • Ha god kunnskap om kommunikasjon med barn

Kommunene har samme plikt som spesialisthelsetjenesten til å legge til rette for å møte og følge opp barn som pårørende. Arbeidet i kommunen kan organiseres på ulike måter, for eksempel ved å opprette barneansvarlig personell, ved å legge spesiell kompetanse til familiesentre eller ved å ha tilbud om familiekoordinatorer.

Fastlegen og andre helse- og omsorgstjenester skal:
  • Identifisere og dokumentere barn og ungdom som er pårørende
  • Etterspørre barn som pårørende sitt behov for informasjon og oppfølging
  • Gi foreldrene råd og veiledning
  • Vurdere om det er behov for mer omfattende hjelpetiltak, og henvise til riktig instans

Helsestasjonen og skolehelsetjenesten skal:
  • Fange opp barn som har behov for oppfølging fra hjelpeapparatet
  • Gi råd til foreldre og støtte til barn som pårørende
  • Gi råd til barnehage og skole
  • Vurdere om det er behov for mer omfattende hjelpetiltak, og henvise til riktig instans
  • Samarbeide med skolen om tiltak

Rutiner for kontakt med og oppfølging av den enkelte pasient og dennes familie

Spesialisthelsetjenesten og kommunen utarbeider rutiner og prosedyrer som skal sikre at tjenesten gjør det de skal gjøre, på riktig nivå til riktig tidspunkt. Mange kommuner og helseforetak har utarbeidet rutiner, sjekklister og veiledere for involvering av, og støtte til, barn og voksne pårørende. Rutinene kan være avgrenset til å gjelde for én enkelt kommune og ett enkelt tiltak eller være svært omfattende og gjelde for alle helseforetak i Norge.

Eksempel på rutiner og sjekklister:
  • Sjekkliste for involvering av pårørende i polikliniske tjenester
  • Dokumentasjon av kontakt med pårørende
  • Innhenting av anamnestiske opplysninger fra pårørende
  • Involvering av pårørende ved tvungent psykisk helsevern
  • Involvering av og støtte til barn som pårørende
  • Sjekkliste for vurdering av behov for avlastning

Spør helsepersonell om hvilke rutiner de har for involvering av og kontakt med pårørende.

Samarbeid om pårørendestøtte

Pasienter med behov for flere tjenester samtidig trenger at tiltakene er godt koordinerte. Et godt behandlingsforløp innebærer at planlagt tiltak igangsettes på riktig nivå uten unødige hindringer, at informasjonsflyten er god og at fokus er på pasientens helhetlige situasjon. Det skal være samarbeidsavtaler mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen som sikrer best mulige behandlingsforløp. Involvering av og støtte til pårørende bør være et punkt i disse avtalene.

Dersom du erfarer at du ikke involveres slik du skal; Etterspør hvilke rutiner for involvering av og støtte til pårørende som gjelder for enheten du er i kontakt med.

Kommunen og spesialisthelsetjenesten kan samarbeide om støttetilbud til pårørende.

Kommuner og helseforetak bør ha god dialog med brukerorganisasjoner om hvordan de kan supplere og understøtte hverandre for å gi et best mulig samlet tilbud til pårørende.

Pårørendeansvarlig personell/ pårørendekoordinator

Den enkelte sykehusavdeling eller kommunale virksomhet kan velge å opprette pårørendeansvarlig personell eller en pårørendekoordinator. Disse bør ha oversikt over aktuelle tilbud og hjelpeinstanser internt og eksternt. Spør om spesialisthelsetjenesten eller kommunen der du bor har tilbud om pårørendekoordinator.

Å ha en koordinator som hjelper deg å få en oversikt over alle tiltak og som bidrar med planlegging, er en svært god hjelp, forteller familier som har hatt denne ordningen.

Tips & råd


Artikler med tips og råd til pårørende i ulike livssituasjoner, samt selvhjelpsmetoder.

Gå til Tips & råd

Min historie


Marit og Terje Vignes var heilt uvitande om at sonen Oddvar  i Oslo ikkje ønska å leva lenger og...

Les mer

Finn hjelp der du bor


En landsdekkende karttjeneste hvor du kan finne hjelpetiltak for pårørende, samt regionale og nasjonale støttetiltak. 

Gå til karttjenesten
Epost
Chat
Telefon

TILBAKEMELDINGSSKJEMA

Fyller du ut skjemaet hjelper du oss
med utvikling av denne nettsiden!
Utvikling: Destino / CMS: Destinet