I krevende livssituasjoner kan det være vanskelig å snakke godt sammen. Sykdom medfører stress, og stress utfordrer kommunikasjonen. Man blir gjerne mer irritabel og får kortere lunte. Det er også vanskeligere å ha ro til å være virkelig lyttende.
Mange syns det er vanskelig å dele følelser og det er ikke uvanlig å forsøke å skåne hverandre for vonde tanker. I de fleste tilfellene vil dette være en misforstått måte å ta hensyn på som kan føre til at både du og den som er syk blir gående alene med tunge tanker og at nødvendige avklaringer ikke blir gjort. Er du selv åpen om det du føler og tenker, blir det også gjerne lettere for den andre å snakke.
Vi er jo så redde for å trå feil, for å pushe de i feil retning, for å gjøre noe som gjør situasjonen verre.
Mor, 2016 (rapport IS-2099, hdir s. 29)
Ikke alle som er syke ønsker å snakke. De ønsker kanskje å skjule hvordan de har det eller blir utmattet av å skulle forklare og fortelle. Noen holder tilbake informasjon om sykdommen for sine nærmeste, noen ganger for å skjerme dem, andre ganger for å slippe mas. Mangel på åpen kommunikasjon forstyrrer imidlertid nesten alltid samspillet i forholdet eller familien, og blir gjerne en ekstra belastning for den syke og de som står rundt. Å gå rundt med fantasier og bekymringer er verre enn det å vite hva som faktisk skjer. God kommunikasjon forebygger slitasje.
Ta det første steget men vær nøye med å formidle intensjonen din med å spørre. Du spør ikke for å være nysgjerrig, men fordi du ønsker at dere skal ha det så bra sammen som mulig. Vær ærlig og åpen om dette dersom du ikke helt vet hva du skal si og fortell at du mistrives med å presse han/ henne. Si gjerne at du er redd for å gjøre eller si noe som oppleves krenkende, men at du gjør det fordi du er bekymret og redd. Vær nøye med å sjekke ut hvordan den som er syk oppfattet det du ønsket å formidle.
Det kan hende du blir avvist. Ikke vektlegg dette. Du har uansett oppnådd å formidle at du bryr deg om og er glad i den som er syk.
Se flere tips til god kommunikasjon
her.
Det er når ingen sier noe at man kjenner seg mest alene.
Erik Tresse, gestaltterapeut og pårørende, 2015