Vi trenger din hjelp for å løfte fram et godt og systematisk pårørendearbeid i kommune-Norge. Mellom 1. april og 1. juni kan du nominere den kommunen du mener bør vinne. Stor som liten – alle har like store vinnersjanser, men de må først nomineres.
– Noen pårørende kan nok synes det er skummelt at kontrolleregimet svekkes, men jeg tror de fleste kommer til å oppleve mer tilfredse pasienter, sier leder av poliklinikk LAR78 i Helse Stavanger, Bente Sikveland.
Foto: Vilhelm Viksøy
I mai i fjor ble nye nasjonale retningslinjer for behandling av opioidavhengighet (avhengighet av heroin, morfin osv.) lagt fram. Økt brukermedvirkning, økt grad av individuelle vurderinger og flere ulike legemidler å velge mellom er de viktigste endringene.
– For pasienter som fungerer godt, legger de nye retningslinjene opp til redusert kontroll, noe som for eksempel innebærer færre urinprøver. LAR-pasientene får dessuten større innflytelse på valg av legemidler. Disse vil nå bli valgt ut fra pasientens egne erfaringer og ellers andre individuelle tilpasninger, sier Bente Sikveland, som har vært med i utformingen av de nye, nasjonale retningslinjene.
Pårørendestøtte på generell basis er verdifullt, men behovet for spesifikk oppfølging er likevel til stede.
Bente Sikveland
Sikveland, som er leder for LAR78 og har hatt ulike stillinger innen rusfeltet i godt over tretti år, påpeker at det som regel er de pårørende som får frustrasjonen når systemet ikke funker, når medikamentene ikke virker som de skal eller når antall urinkontroller synes urimelig mange. Med den nye ordningen får den enkelte LAR-pasient større innflytelse over eget forløp, noe hun mener er riktig vei å gå.
For pårørende
Ved utgangen av mai i fjor var antall LAR-pasienter i Helse Stavanger 615 stykk. Bente Sikveland er leder for én av to poliklinikker i Rogaland og har pasienter fra fjorten ulike kommuner. Hun oppfordrer pårørende som er bekymret, til å ta kontakt.
– Pårørende kan for eksempel be om å få bli med i møter sammen med pasienten. Hvis ikke det er aktuelt, kan de alltid ta kontakt med oss for å få generell informasjon, sier hun.
I de nye retningslinjene er det kun i kapittel to at det står noe spesifikt om tilbudet til de pårørende, men den nasjonale Pårørendeveilederen gjelder også på dette området, understreker Sikveland.
Samtaletilbud ikke automatisk
– De pårørende er sentrale både i utredninger og behandlingsplaner. Hos oss gir vi flere samtaletilbud både til familien, barn som pårørende eller som individuelle pårørendesamtaler. Det er ofte mødre vi er i kontakt med, som sjelden forlater sitt barn, sier Bente Sikveland.
Et eget løp for pårørende til LAR-pasienter følger imidlertid ikke automatisk med i LAR-behandlingen.
– Akkurat det er opp til den enkelte klinikk å velge hvordan de vil løse. Hos oss har vi valgt å ha et eget forløp for pårørende fordi vi opplever at de har behov for å snakke med noen som jobber med LAR. Pårørendestøtte på generell basis er verdifullt, men behovet for spesifikk oppfølging er likevel til stede.
Tydelig gjennomføringsplan
Når det gjelder LAR-pasientene, er imidlertid de nye retningslinjene svært tydelige på hvordan programmet skal gjennomføres.
– Slik at LAR-behandlingen blir mest mulig lik uavhengig av hvor i landet man bor, understreker Sikveland i LAR Helse Stavanger.
Hun mener at de nye retningslinjene vil gi mer tilfredse pasienter og dermed også mer tilfredse pårørende.
– Å få muligheten til å påvirke sin egen situasjon, er viktig. Vi har mange svært oppegående pasienter som følger med og vet hva de har krav på. Mange var også raske med å sette seg inn i de nye retningslinjene. Vi fikk telefoner fra pasienter allerede dagen etter lanseringen i mai, der innspill vedrørende eget behandlingsløp i lys av de nye retningslinjene, var tema. Det er bra, avslutter lederen.
