13. oktober 2023

Pårørendesenterets 3 minutter for Opptrappingsplanen

Opptrappingsplanen for psykisk helse viser regjeringens innsats for hele det psykiske helsefeltet. Planen har tre innsatsområder: Helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid, gode tjenester der folk bor og tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov. Pårørendesenteret fikk anledning til å komme med sitt høringsinnspill.

Tusen takk for mulighet for å komme med supplerende innspill i høringen til Opptrappingsplan for psykisk helse.

Vårt innspill er basert på 25 års erfaring med direkte kontakt med pårørende til mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmiddelbruk. Pårørendesenteret har også erfaring med oppfølging, veiledning og dialog med helsepersonell.

Begrepet bruker- og pårørendemedvirkning blir ofte satt i samme setning, det er det også gjort i dette dokumentet. Det gir til kjenne en forforståelse av at bruker- og pårørende i stor grad har samme hensikt, mål, behov og uttrykk. Det gjelder heldigvis i svært mange situasjoner. Vi savner likevel en forståelse for og annerkjennelse av at det særlig innen psykisk helse- og rusfeltet også kan være situasjoner hvor bruker og pårørende har ulike behov, ulik forståelse av situasjonen og hvilke tiltak som er nødvendige. Også pårørende i slike situasjoner har behov.

Press på spesialisthelsetjenestene for barn og unge gir lang ventetid, utfordrende situasjoner og stor slitasje på foreldre og andre nære pårørende. Støtte til pårørende bør komme inn også i ventetiden for å forebygge helseplager, sykmelding og isolering hos familien.

Ungdom som er pårørende og i alderen for å flytte hjemmefra, står i utfordrende situasjoner med høy risiko for utvikling av helseplager. 10-15% opplever at de ikke kan flytte hjemmefra. 33% av unge er pårørende til mennesker med psykiske lidelser og 19 % til mennesker med avhengighets-problematikk. Vi savner større oppmerksomhet omkring denne gruppen i Opptrappingsplanen.

Ettersom både psykisk helsevern og behandling av rusmiddelavhengighet kan skje under tvang, savner vi at Opptrappingsplanen omtaler behovet pårørende har for ytterligere informasjon og involvering i slike situasjoner. Særlig unge pårørende med tvangsinnlagt foreldre, lever med store belastninger.

Innenfor området psykisk helse finner vi også oftere at pårørende er pårørende over lenger tid samtidig som de har ventet lenger på å bli involvert, er mer utslitt, har stått mer alene med utfordringer. Konflikter med hjelpeapparatet er ikke uvanlig. Disse forholdene er det viktig at planen tar med seg.

Et konkret tiltak som vi nå venter på skal rulles ut er pårørendeavtalen, som er nevnt i dokumentet. Vi tror det kan bli et godt verktøy om det brukes rett. Avtalen er ikke et juridisk bindende dokument mellom partene. Men vi vil peke på faren for at pårørendeavtalen kan oppleves som et moralsk bindende dokument altså en binding av den moralske plikten, og at mange pårørende ikke vil tørre å bruke retten til å endre avtalen. Forståelse for pårørendes behov og følelsesmessige utfordringer må derfor inngå som kunnskap for personell som går ut og lager pårørendeavtaler.

Det kan oppleves som mange siloer i de etablerte tilbudene både i kommune- og spesialisthelsetjenesten, og pårørende er den flytende massen som er mellom alle disse siloene. Vi må satse på tiltak som går på langs, der det ikke glipper i overgangene.

På samme måte som Pårørendealliansen snakker fram pårørendeSAKEN, snakker vi på Pårørendesenteret om Pårørende-TILTAKENE.

Noen å snakke med for pårørende som strever eller trenger støtte
Noen å snakke med for fagpersoner som trenger å drøfte

Å styrke ulike lavterskeltilbud som jobber direkte med pårørende, sammen med tiltak som hever helsepersonells kunnskap og forståelse for pårørendes situasjon, må løftes ytterligere frem som tiltak i opptrappingsplanen 2023-2033.

Vi ser fram til at overordna plan fører til mange gode tiltak i arbeidet med helhetlig støtte til både brukere og pårørende.