18. oktober 2023

Vi er takknemlige, men trenger mere penger

I åpen høring for Stortingets helse- og omsorgskomité takket Pårørendesenteret for igjen å være på statsbudsjettet. Som landets eneste nasjonale kompetansemiljø har Pårørendesenteret imidlertid store ambisjoner for videreutvikling.

shutterstock_1305964891%20%5BConverted%5D%20copy

Kjære medlemmer i Helse og omsorgskomiteen.

Det er en glede å være her i dag. Første del av dette året hang Pårørendesenterets eksistens i en tynn tråd. Nå er vi tilbake på Statsbudsjettet, og gleder oss over det. På vegne av Pårørendesenteret og alle de tusener som bruker våre tjenester: Tusen takk!

Og der nevnte jeg stikkordet for det videre innlegget: Pårørendesenteret er en tjenestetilbyder, en tjenesteyter.

Vi bidrar gjerne med faglig og politisk påvirkning når vi får muligheten, men først og fremst tilbyr vi tjenester og kompetanse:

DIREKTE til pårørende gjennom Pårørendelinjen og Pårørendesenteret.no.
DIREKTE til barn og unge pårørende gjennom UngePårørende.no og chattetjenesten vår.
INDIREKTE til de samme gruppene gjennom Pårørendeprogrammet.no, Pårørendelinjen og all annen kontakt med fagpersoner – i utvidet forstand.

Arbeidsgivere, lærere, barnehageansatte, helsepersonell i spesialisthelsetjenesten, i kommunene, fastleger, og medarbeidere i stiftelser og frivillige organisasjoner på alle nivåer henvender seg til oss for råd og veiledning i alt fra enkeltsaker til strategi- og implementeringsarbeid. Svært mange ønsker også inspirasjon og faglig påfyll fra det eneste nasjonale kompetansemiljøet som finnes i Norge, Pårørendesenteret.

Flere av dere er sannsynligvis, i likhet med meg, pårørende. Vi ringer, vi skriver, vi fyller ut skjemaer, og vi gir oss ikke. Vi vet at vi må mase og vi må av og til bruke utestemme.
Vi på Pårørendesenteret er på et vis pårørende til alle pårørende, så vi maser også når det trengs.

Her er dagens mas:
Skal vi videreutvikle tjenestene våre og tilbudene våre, trenger vi rett og slett mere penger. Detaljene har dere fått skriftlig.

Alle dere vet at pårørende i økende grad vil være en viktig del av bærekraften når det gjelder å ta hånd om mennesker med sykdom og funksjonstap i framtida. Vi trenger involvering og ivaretakelse for å fortsette å gjøre den innsatsen uten selv å bli syke. Og vi trenger å møte trygge og kompetente fagpersoner.

Dette er et skikkelig «gi det videre»-opplegg:
Dere gir oss penger som vi omsetter til støtte til fagpersoner som igjen støtter pårørende som igjen støtter mennesker som er i behov for hjelp. I løpet av livet, vil det sannsynligvis være noen av dere som er i en sånn situasjon.

Vi er og blir nemlig alle pårørende.