Vi trenger din hjelp for å løfte fram et godt og systematisk pårørendearbeid i kommune-Norge. Mellom 1. april og 1. juni kan du nominere den kommunen du mener bør vinne. Stor som liten – alle har like store vinnersjanser, men de må først nomineres.
Er pårørende så viktige som myndighetene vil ha det til?
Staten bruker store summer på å lage ulike planer som skal sikre de pårørende, samtidig er flere solide organisasjoner som støtter pårørende i ferd med å gå dukken. Hvem tenker regjeringen skal utøve det som står i planene framover?
Alle er enige om at pårørende er en uvurderlig ressurs, at de er velferdsstatens usynlige bærebjelke og ikke minst at de må ivaretas for egen del.
Dette kommer frem i utallige nasjonale styringsdokument. Jeg nevner noen: Pårørendeveilederen som handler om involvering av – og støtte til – pårørende. Den beskriver pårørendes rettigheter og helse- og omsorgstjenestens plikter. Den gir også anbefalinger om god praksis.
Helsedirektoratet gjennomfører og følger opp regjeringens pårørendestrategi og handlingsplan 2021-2025, «Vi - de pårørende». Her kommer det frem at det er et behov for å Pårørendeveilederens iverksettelse i tjenestene og at dette vil være et sentralt tiltak for å støtte pårørende.
På oppdrag fra Helsedirektoratet har Oslo Economics evaluert hvordan kommuner og helseforetak har klart å innføre veilederen i praksis.
Videre har Opinion, på oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomført en nasjonal pårørendeundersøkelse som skal styrke kunnskapen om pårørendes situasjon.
Alle er enige om at pårørende er en uvurderlig ressurs, at de er velferdsstatens usynlige bærebjelke og ikke minst at de må ivaretas for egen del.
Intensjonene bak diverse undersøkelser, veiledere og rapporter er blant annet å anerkjenne pårørendes rolle, betydning og bidrag for å forstå hva de faktisk bidrar med. Det er også av stor betydning å kunne tilby god og helhetlig ivaretagelse av alle pårørende, slik at pårørende kan leve gode egne liv og kombinere pårørenderollen med utdanning og arbeid.
Veldig bra – men kun om det blir noe mer enn fine ord i en rapport. Ord blir nemlig mer troverdige om de følges opp av handling. Da snakker vi om en handling som utgjør en positiv forskjell i pårørendes hverdag.
At flere aktører innen pårørendefeltet i disse dager er truet av nedleggelse og konkurs på grunn av kutt i pengeoverføring over statsbudsjettet, er derfor uforståelig. Hvilke signaler gir dette til pårørende? Er de så viktige og får de den anerkjennelsen og ivaretakelsen som blir beskrevet i ulike dokument? Det ser ikke slik ut.
Pårørende vi snakker med føler seg ført bak lyset, og vi som arbeider innen pårørendefeltet har vanskeligheter med å forstå det som nå skjer. Vi lurer fortsatt på hvem som tar over dette viktige arbeidet når ulike organisasjoner må avvikles. Skal vi lose pårørende, fra Finnmark i nord til Lista i sør, til å kontakte Helsedirektoratet for videre individuell oppfølging? Eller er det bedre å tipse dem om å kontakte allerede pressede fastlegekontor for pårørendeoppfølging? Å kontakte «June kommune» på servicetorget i Stavanger kommune kan også være et alternativ.
Vi antar at utarbeidelse av disse styringsdokumentene har en ikke ubetydelig kostnad. Mest sannsynlig snakker vi om mange millioner kroner. Det er derfor betimelig å stille seg spørsmål om disse utgiftene er vel anvendte penger. For hva er vitsen med fine ord, om pårørende mister ulike tilbud som de sier at de så sårt trenger?
