Ta vare på deg selv
Ta vare på den syke
Ta vare på familien
Ta vare på barna
Kursportal_knapp
Kursportal_knapp_hover
18. mai 2021

Hjelp til å sortere

- Hjertet mitt har ligget hos ungdommer, sier sosionom Marianne Røst Reilstad. Det innebærer også mye kontakt med foreldre. Nå skal hun bruke erfaringen sin på Pårørendesenteret.
Marianne%20p%C3%A5%20kontoret
Hun begynte sitt yrkesliv på et sykehjem da hun var 18 år gammel. Senere begynte hun å jobbe på et dagsenter for personer med psykisk utviklingshemning. Og neste stoppested ble en barnevernsinstitusjon innen Frelsesarmeens barne- og familievern. Samtidig som hun jobbet her, studerte hun til å bli sosionom.

- Jeg var opptatt av barn og unge, og som sosionom får du gode redskaper til å arbeide med alle aldersgrupper.

Marianne fikk også være med å starte opp en fosterhjemsavdeling mens hun arbeidet ved institusjonen. Dette førte til en ny tilnærming til barn og ungdom, i hovedsak gjennom veiledning av fosterforeldrene.


Nye muligheter – nye utfordringer

- Vi hadde kontakt med foreldrene til ungdommene som bodde i institusjonen, og jeg erfarte at samarbeidet varierte mellom oss og de ulike foreldrene. I noen tilfeller var det vanskeligere å etablere et godt samarbeid enn vanlig. Samtidig kunne jeg forstå dem – jeg er jo mamma selv.

Marianne tror erfaringen hun har med ungdom kan komme til nytte i arbeidet på Pårørendesenteret. Det er også god erfaring å ha snakket med fortvilte foreldre, og å ha møtt frustrasjon. Hun sier at det gjelder å være lyttende og imøtekommende.

- Det er nyttig erfaring i arbeidet med å veilede pårørende i sortering av kaotiske tanker, og å hjelpe dem å identifisere og nyttiggjøre seg egne ressurser, sier hun.

En del av arbeidet hennes på Pårørendesenteret er å sitte på Pårørendelinjen. Som mange andre nyansatte, har hun kjent på at det er en liten overgang fra å snakke med noen ansikt til ansikt.

- Jeg var vant til å ha en del bakgrunnsinformasjon som jeg kan bruke til å forberede meg. Når du sitter på linjen her, aner du ikke hvem som ringer. Og behovet de har, kan enten være et enkelt og konkret råd, eller de kan trenge å snakke med noen mens de står midt i en krise. Da gjelder det å puste med magen.

Marianne forteller at hun har i bakhodet at fagkonsulentene på Pårørendesenteret først og fremst skal lytte, og ikke gi noe fasitsvar, men være en støtte for den pårørende der og da.

- Det er ikke forbudt å gi råd, men mange pårørende får veldig mange råd fra alle kanter. Jeg opplever at pårørende har større behov for å få hjelp til å se situasjonen, hjelp til å reflektere, og hjelp til sortere i tankekjøret, forklarer hun.

Som regel har den pårørende fått lite oppmerksomhet; alle har vært mest opptatt av den syke.  

- Pårørende må ha et rom og et sted der de kan få lettet hjertet sitt. At noen hører på hva de hva de står i, avslutter Marianne.
Ellipse%2035
Screenshot%202021-04-06%20at%2014_09_55
Tekst:

​Marie Rein Bore

Journalist
Tilbake_pil
Tilbake
printer
Skriv ut