Vi trenger din hjelp for å løfte fram et godt og systematisk pårørendearbeid i kommune-Norge. Mellom 1. april og 1. juni kan du nominere den kommunen du mener bør vinne. Stor som liten – alle har like store vinnersjanser, men de må først nomineres.
Jæren DPS er ett av mange distriktpsykiatriske senter i Norge som i full fart måtte gjøre endringer da koronapandemien kom. Nå er koronaen såpass på retur at de kan se på erfaringene.
– Vi måtte låse de ytre dørene. Pårørende kunne ikke komme inn den første tiden. Etter hvert foretok vi individuelle vurderinger, men har i hele pandemitiden hatt streng besøkskontroll, forteller Nina Bolme Steinsholt, direktør ved Jæren Distriktspsykiatriske senter (Jæren DPS) i Rogaland. Jæren DPS har både sengeplasser, poliklinisk virksomhet, ambulant akutt-team og oppsøkende ACT-team.
– Etter hvert foretok vi individuelle vurderinger, men har i hele pandemitiden hatt streng besøkskontroll.
Skrev ikke ut fra sengeavdelingen
– Da koronapandemien langt på vei stengte samfunnet, hva kunne senteret gjøre for at psykiatriske pasienter og deres pårørende ikke fikk for store problemer?
– Vi skrev ikke ut pasienter fra sengeavdelingen. De første ukene av pandemiperioden hadde vi, som mange andre psykiatriske institusjoner, færre sengeliggende inneliggende pasienter enn ellers. Noen valgte å skrive seg ut selv, kanskje på grunn av de restriksjonene som ble iverksatt med hensyn til permisjoner og besøk. Planlagte innleggelser ble utsatt. At flere derfor oppholdt seg hjemme, kunne nok være en påkjenning for noen pårørende, men så langt jeg vet, har vi ikke fått noen tilbakemeldinger fra pårørende om det, sier Nina Bolme Steinsholt.
Telefon- og videokonferanser
Når det gjaldt poliklinikkene, ble timene avlyst de første dagene. Så fikk senteret laget opplegg med telefon- og videokonferanser, slik at man kunne ha kontakt med pasienter på den måten. Hjemmebesøk var vanskelig, det tok tid å få tak i smittevernutstyr. En løsning for noen var at man møtte pasienter ute og gikk tur med dem.
– Noen valgte å skrive seg ut selv, kanskje på grunn av de restriksjonene som ble iverksatt med hensyn til permisjoner og besøk.
– Hvordan opprettholdt dere kontakt med pårørende?
– Der det var nødvendig, hadde vi tett dialog med pårørende. Mitt inntrykk var at alle forsto det var viktig med stengte dører, besøkskontroll, restriksjoner. Veldig mye i samfunnet ble stengt, det skjedde på alle institusjoner.
Barn som pårørende kom først
– Hvordan er situasjonen ved Jæren DPS nå?
– Ved poliklinikken er driften nesten normal. Og de som er innlagt på sengeposten, har mulighet til permisjoner og kan ta imot besøk. Barn som er pårørende, var de første vi tillot besøk av. Og pårørende kan komme inn på rommet til den psykiatriske pasienten, vi informerer og legger til rette for at pårørende og pasient skal kunne ivareta smittevernhensyn så som avstand og håndvask, sier Nina Bolme Steinsholt.
– Barn som er pårørende, var de første vi tillot besøk av. Og pårørende kan komme inn på rommet til den psykiatriske pasienten.
Når det gjelder økonomien, førte pandemien til større utgifter. De måtte ha mer personell, de hadde utgifter til utstyr. Samtidig ble inntektene mindre på grunn av færre konsultasjoner og ordninger i inntektssystemet.
God dialog
– Hva er hovederfaringen for Jæren DPS etter denne korona-runden? Det kan i verste fall komme en ny runde.
– Vi har sett at vi klarte å snu oss fort og gi tilbud på andre måter. Erfaringen er også at vi hadde en god dialog med de kommunene som Jæren DPS skal betjene. Og i forhold til de pårørende, opplevde vi at de aksepterte den situasjonen som stenging og de andre restriksjonene medførte.
