Vi trenger din hjelp for å løfte fram et godt og systematisk pårørendearbeid i kommune-Norge. Mellom 1. april og 1. juni kan du nominere den kommunen du mener bør vinne. Stor som liten – alle har like store vinnersjanser, men de må først nomineres.
Enkelte sykdommer og skader gjør at mennesker må trene seg opp til å leve hverdagslivet sitt etter at den akutte fasen er over. Store endringer i funksjonsnivå er krevende for den som har gjennomgått behandlingen, men også for resten av familien. På Sunnaas sykehus på Nesodden, tilbys støtte til hele familien i opptreningsfasen.
Marianne Løvstad, psykologspesialist og fagsjef i psykologi på Sunnaas sykehus. Foto: Anne Kristine Bergem
Med utsikt mot Oslofjorden, ligger Sunnaas sykehus vakkert til på Nesodden. Her tilbys høyspesialisert rehabilitering til mennesker som har vært utsatt for alvorlig sykdom eller skade. Sykehuset er Norges største spesialsykehus for fysikalsk medisin og rehabilitering.
Hele familien
– Opplæring av pasienter og pårørende er en viktig del av behandlingen og omfatter informasjon, undervisning og veiledning, forteller Marianne Løvstad.
Hun er psykolog og spesialist i nevropsykologi. At alvorlige sykdommer og skader ikke bare rammer én person, men hele familien, er hun veldig opptatt av. Tilbudet sykehuset gir til familiene må ivareta alle som er berørt.
– For pårørende arrangerer vi blant annet egne heldagsseminar med informasjon og erfaringsutveksling, sier hun.
Vi spør om hva barna har opplevd og hvordan familien snakker sammen om det som har skjedd og skjer.
Marianne Løvstad, psykologspesialist og fagsjef i psykologi på Sunnaas sykehus
Mest opptatt er hun likevel av arbeidet som gjøres i møtene med de enkelte familiene.
– Vi tar alltid initiativ til å snakke med pasientene om barna deres. Vi spør om hva barna har opplevd og hvordan familien snakker sammen om det som har skjedd og skjer. Andre tema vi tar opp, kan være hvordan det er for den som er innlagt å være forelder når familien er i en situasjon hvor de opplever store endringer grunnet sykdom eller skade.
Tilbud til barn og unge pårørende
I tillegg til å snakke med den som er pasient, har fagpersonene på Sunnaas samtaler med hele familien. De tilbyr også samtaler med barna alene.
– Vanlige temaer i slike samtaler er hva barna vet og hvordan hverdagslivet har endret seg. Vi er opptatt av at alle skal få den informasjonen de trenger. Hvordan familien håndterer situasjonen er også viktig å finne ut av. I tillegg lurer mange barn på hva som vil skje fremover, forteller Marianne.
Mange barn forstår at foreldrene er slitne og bekymret, og vil ikke belaste dem med sine egne bekymringer. Da kan barn bli gående alene med tanker og følelser for å skåne de voksne.
– Sånn skal det ikke være. Barn trenger noen å snakke med. I samtaler med oss, kan barna kjenne seg friere. De trenger ikke ta hensyn eller være redd for at vi skal bli lei oss, smiler Marianne.
Hun understreker at alle følelser er normale og vanlige – frykt, sorg, sinne og skam.
– Det er ikke sjelden at barn eller unge er flaue over foreldre som ser annerledes ut, har ustø gange eller andre følgetilstander etter skaden eller sykdommen. Å være flau er helt normalt, men kan gi skyldfølelse. Unge kan tenke de er dårlige mennesker fordi de er flaue over en forelder som er skadet. Men det er de ikke. Det går fint an å være glad i noen og flau på samme tid, sier Marianne bestemt.
Noen barn kan skamme seg fordi de ikke er triste og lei seg hele tiden.
– Barn kan tro at de svikter foreldrene ved å ha det morsomt og le sammen med venner. Men barn går ut og inn av sorg i enda større grad enn voksne. Det er vanlig og normalt. Og foreldre vil jo at barna skal ha det så bra som mulig. Hvis familien snakker sammen, unngår man misforståelser om hvordan det er «riktig» å oppføre seg, føyer hun til.
Marianne og hennes kolleger på Sunnaas tilbyr også råd og tips til hvor familiene kan finne kunnskap, hjelp og støtte, og de kan også veilede med tanke på hvilke andre tilbud og tjenester som kan være til støtte omkring familien.
– Det er fint for et barn at både helsesykepleier og kontaktlærer på skolen er kjent med at familien står i en utfordrende situasjon. Da kan de bidra til å støtte barnet, mener hun.
Åpenhet er viktig
Psykologspesialisten er klar på at barn trenger åpenhet når noen i familien er syke.
– Åpenhet betyr at familien må snakke sammen både om det som skjer og om hvordan det oppleves. Barn trenger også å få være med å bestemme og bidra med oppgaver de mestrer. De må oppleve seg inkludert i det som skjer, sier hun.
Barn trenger noen å snakke med. I samtaler med oss, kan barna kjenne seg friere. De trenger ikke ta hensyn eller være redd for at vi skal bli lei oss.
Marianne Løvstad, psykologspesialist og fagsjef i psykologi på Sunnaas sykehus
I den første tiden etter en alvorlig sykdom eller ulykke, er det vanlig å bekymre seg for om den som er syk eller skadet vil overleve. Når pasienten er overflyttet til Sunnaas, er tilstanden stabilisert, og da kan det være andre tanker og bekymringer som dukker opp.
– Mange lurer på hvordan livet framover skal bli. Noen har skader i kroppen, som kan føre til at det er nødvendig å ta i bruk rullestol. Da trenger familien tid til å finne ut hvordan det skal legges til rette for et hverdagsliv hjemme med rullestolbruk. Andre mennesker kan ha fått skader i hjernen. Endringer i hukommelse, oppmerksomhet og konsentrasjon kan føre til at en forelder lettere glemmer det barna forteller. Det kan oppleves frustrerende for alle parter. Andre ganger kan skaden ha rammet områder i hjernen som gjør at personen endrer seg i væremåte. Kanskje bli forelderen raskere sint og irritert. Både barn og voksne kan oppleve slike endringer som vanskelige, forklarer Marianne.
Er man åpne og snakker sammen i familien, slipper barn å få vite ting via andre. Barn trenger å være trygge på at foreldrene forteller dem sannheten.
Marianne Løvstad, psykologspesialist og fagsjef i psykologi på Sunnaas sykehus
På Sunnaas kan familien få støtte til å finne ut hvordan de skal møte den nye hverdagen. Mariannes erfaring er at på sikt har mange glede av å treffe andre i samme situasjon, men i begynnelsen har de fleste nok med seg selv og det som har rammet deres familie.
Mange har også nytte av å få informasjon som gjør at de lettere kan forklare andre hva familien har opplevd.
– Et barn som går på skolen, kan få spørsmål fra klassekamerater og andre om «hva er det med faren din´a?». Da er det godt å ha en god forklaring å tilby som barnet er trygg på er sann og riktig. Er man åpne og snakker sammen i familien, slipper barn å få vite ting via andre. Barn trenger å være trygge på at foreldrene forteller dem sannheten, sier hun.
Et godt liv igjen
Marianne Løvstad er opptatt av at selv om en alvorlig sykdom eller skade er en dramatisk livshendelse, kommer de fleste seg gjennom krisen, og finner måter å leve gode liv på i fortsettelsen.
– Det er fullt mulig å leve gode liv også etter en ulykke. Å formidle håp til nye familier, er en viktig del av jobben vår. Vi kan gjøre det fordi vi har møtt mange andre og vet at det det er sånn, sier hun.
Hun forteller også at noen familier blir mer sammensveiset etter å ha stått sammen i en vanskelig periode. Men det kommer ikke av seg selv.
– Det er tøft å oppleve alvorlig sykdom og skade, men hvis man er åpne med hverandre og deler tanker, følelser og belastninger, er det mye det er mulig å klare. Vi ønsker å støtte familiene med vår erfaring og kompetanse slik at de får så gode liv som mulig, avslutter hun.
