Alvorlig sykdom hos noen vi er glad i er krevende, både følelsesmessig, sosialt og praktisk. Ved å kjenne til hva som er normale reaksjoner og vanlige belastninger hos pårørende, kan du gjenkjenne og kanskje forebygge at negative følelser vokser og at belastningene blir uhåndterlige.
Når terror og krise rammer oss, som i helgen, er det mange ofre som møter vår naturlige omsorg. En gruppe som ikke alltid er like synlig, er de pårørende, og de er ikke bare pårørende til ofrene.
Vi er alle pårørende, sier vi her ved Pårørendesenteret. Den setningen passer godt også i møte med tragedien som rammet oss i helga.
Når en mann skyter rundt seg og skader og dreper uskyldige mennesker en lørdagskveld i Oslo, rammer han langt flere enn de som blir direkte offer for kulene. Han rammer også de som har mistet en av sine kjære, de som kjenner noen som ble skadd og de som føler seg truet og er redde etter hendelsen. Disse er pårørende, og vi er nok mange som blir berørt en slik dag.
En annen gruppe berørte er gjerningsmannens nærmeste. De er også pårørende, men får ikke like lett blomster og hjelp på døren. De lever ofte med en dobbel smerte, både å være direkte berørt og det å bære skammen ved at noen i familien har påført andre lidelse.
Verden er ikke svart-hvit. I en sak som denne er det mange som er berørte og som trenger andres omsorg og støtte. Da er det viktig å huske at pårørende er noe man blir, det er ikke noe man selv velger.