Pårørendehelse er kvinnehelse
Omtrent 1,5 millioner mennesker i Norge over 18 år gir bistand til en nærstående person. Halvparten av dem bruker opp til fem timer i uka, og så mye som 14% av pårørende bruker over 20 hver uke på omsorgsoppgaver. Over halvparten av de pårørende er kvinner.
Vi – de pårørende
Man er pårørende når en nærperson har en funksjonsnedsettelse, sykdom, skade eller tilstand som påvirker helse og/eller funksjonsnivå. Mange pårørende yter støtte og omsorg daglig, andre sjeldnere. Nærmeste pårørende har rettigheter og oppgaver med hensyn til informasjon, samtykke, journalinnsyn og klage, og skal ivareta pasientens interesser.
De fleste er pårørende i løpet av livet, og mange store deler av det. Noen er pårørende i kort tid, mens andre har store omsorgsoppgaver over lang tid. Pårørende er en stor og sammensatt gruppe mennesker.
Kvinner og kvinnehelse
Pårørende har dårligere helse enn resten av befolkningen. Kvinner som er pårørende, har dårligere helse enn menn i samme situasjon. En av fem pårørende kvinner er kontakt med helsevesenet på grunn av egne helseplager som har sammenheng med deres pårørendesituasjon.
De fleste er pårørende i løpet av
livet, og mange store deler av det.
Pårørende opplever å være til nytte, kjenner glede og mening. Men bekymring, stress, dårlig samvittighet, skam og skyldfølelse er vanlig. Pårørende opplever også økonomiske belastninger og begrensinger i egen livsutfoldelse. En tredjedel av pårørende erfarer at pårørenderollen går ut over skole eller arbeid. Kvinner erfarer dette i større grad enn menn. Pårørende bruker fleksitid, feriedager og velferdspermisjoner for å klare pårørendeomsorg og jobb, også her kvinner mer enn menn.
Samarbeidspartnere
Pårørende opplever liten informasjon fra tjenestene. Mangelfull informasjon og dårlig kommunikasjon henger sammen. Under halvparten av pårørende har en kontaktperson i kommunen.
Pårørende ønsker at deres familiemedlem skal ha det bra. Både tjenenestene og pårørende vil at den som trenger bistand eller behandling skal få et godt tilbud. Da må pårørende og tjenestene samarbeide. Roller og ansvar må være avklart, og alle trenger å vite hvem som skal gjøre hva, og hvor man kan ringe ved behov for hjelp og støtte. Pårørende må oppleve seg møtt og lyttet til, og deres kunnskap og erfaring må tas imot.
Pårørende blir sjelden spurt om hvilke behov de selv har, eller hva slags type støtte de kunne trenge. Mange pårørende forteller aldri om sin situasjon til noen. Under en fjerdedel har egne tilbud til seg selv som pårørende.
Det skrives om pårørenderollen, men å være pårørende er ikke en rolle man kan gå inn og ut av etter eget ønske. Å bli pårørende er noe som skjer.
Pårørende er i utgangspunktet ikke syke, men de har likevel egne behov. Pårørende er ikke tilskuere, men deltakere, og bør inkluderes og involveres som dét.
