Alle kommer i løpet av livet til å være pårørende. Det kan handle om familie, venner, kolleger eller andre som av ulike årsaker blir syke, går bort eller blir plassert i en tøff situasjon. Enten det dreier seg om demens, kreft eller andre diagnoser og krevende situasjoner. Det er dessverre unngåelig.
I en Opinion-undersøkelse fra 2021 står det at pårørendes ulønnede arbeidsinnsats er beregnet til å utgjøre 136 000 årsverk. Samtidig vet vi fra Helsepersonellkommisjonens rapport at etterspørselen etter helsetjenester ikke kan møtes med ren bemanningsvekst, men at det må prioriteres strammere. Det betyr at pårørende også i fremtiden kommer til å ha en helt avgjørende rolle i å dekke inn omsorgsbehovet i norsk helse- og velferdssektor.
Da er det for oss utrolig at regjeringen i et statsbudsjett med utgifter på totalt 1 748 milliarder kroner kutter vår driftsstøtte på rett i overkant av seks millioner kroner. Det utgjør 0,00034 % av det totale statsbudsjettet. Og innsparingen på seks millioner kroner, kan ikke tolkes som annet enn en kortvarig økonomisk glede på budsjettet. Innsatsen våre dyktige ansatte, totalt 22 årsverk, hvert år gir til pårørende og fagfolk i hele Norge har enorme ringvirkninger. Sykemeldinger unngås, og pårørende får den støtten de trenger for å fungere i hverdagen. De seks millionene vi har fått kuttet utgjør mange, mange millioner kroner i offentlig besparte kostnader hvert eneste år.
Alle våre ansatte er helsepersonell. De som ringer, chatter eller møter oss fysisk treffer kompetente fagfolk med lang erfaring med å støtte, snakke med og forstå. Vi har alle forutsetninger for å gi gode tjenester til den gruppen som ofte havner i skyggen av pasientene. De som hver eneste dag dekker inn behovet for over hundretusenvis av årsverk. Behovet er stort for Pårørendesenteret i Norge. Bare fra 2021 til 2022 så vi en økning på nesten 40 % i kontaktflater med pårørende og helsepersonell. Faktisk er det sånn at spesialisthelsetjenesten henviser sine fagfolk til oss. Det sier litt.
Noen kommuner har lokale pårørendesentre. De fleste har det ikke. Pårørendesenteret har erfaringen og kompetansen til å løfte de lokale tilbudene, men for å klare det må vi ha økonomisk forutsigbarhet. Vi kan ikke drifte et kompetansesenter fra måned til måned. Det går ikke. Samme hvor mye vi skulle ønske at det var mulig.
Med mindre Pårørendesenteret får alternativ finansiering må vi legge ned driften før sommeren. Det er ikke lenge til. Da sender vi våre ansatte ut i arbeidsledighet, og tusenvis av pårørende og fagfolk vil møte en lukket dør.
Det offentlige har ingen søknadsordning som passer Pårørendesenteret. Vi har blitt sendt fra ordning til ordning, men det er ingen av de etablerte søknadsbaserte ordningene som passer for vår modell. Først ble vi sendt til å søke en ordning for medlemsorganisasjoner, men vi har ingen medlemmer. Så ble vi sendt til en lokal ordning, men vi er et nasjonalt tilbud. Vi faller mellom to stoler. Akkurat nå har vi flere søknader inne hos Helsedirektoratet, men det er uklart når vi får svar på disse. Vi trenger forutsigbarhet.
Dette byr oss egentlig imot, for vi mener det er grunnleggende riktig at det offentlige skal finansiere driften av et senter som det offentlige selv henviser folk til. Men denne regjeringen har nå gjort sine prioriteringer. Derfor ber vi deg som leser dette om støtte.
Private virksomheter og privatpersoner ønskes nå velkommen til å redde Pårørendesenteret. Vi trenger seks millioner kroner for å fortsette driften i 2023 – og det betyr i overkant av én krone per person i Norge. Vi ber innstendig om støtte, og håper du også vil dele videre, slik at flest mulig får med seg dette budskapet. Alle innsamlede midler vil uavkortet gå til videre drift av Pårørendesenteret.
Vi har åpnet en Spleis-innsamling som du finner via knappen nederst. Det er også mulig å gi penger via kontonummer 3201 20 48601 eller Vipps-nummer 523 001. Dette er en midlertidig ordning som vi håper vi raskt kan avvikle når direktoratet forhåpentligvis er ferdig med behandlingene om tildeling.
