Før Ingvil Aarrestad Godeset kom til Pårørendesenteret for fire år sidan, arbeidde ho i 15 år som behandlar i spesialisthelsetenesta, psykisk helsevern. Då kjende ho ofte at ho skulle hatt meir tid til dei pårørande.
Godeset som er psykiatrisk sjukepleiar arbeider som fagkonsulent ved Pårørendesenteret. I jobben har ho mange samtalar med pårørande i ulike livssituasjonar.
– Me er alle pårørande, også me her på senteret. Difor er det lurt å vera medviten på korleis eigne erfaringar pregar møta med dei me skal samtale med. Eigne erfaringar gjer meg audmjuk i møte med deira kjensler og reaksjonar, utdjupar ho. Sjølv miste eg mor mi brått for nokre år sidan. Det betyr likevel ikkje at eg kjenner alt ved det å miste ei mor, for andre kan ha andre reaksjonar. For sjølv om me menneske har mykje til felles, er det mange forskjellige måtar å gå gjennom ei krise på, minner ho om.
Unikt fellesskap
Ingvil Aarrestad Godeset stortrivst i jobben, og får energi og påfyll av den fantastiske gjengen ho jobbar saman med.
– Miksen her er god, blandinga av dei ulike profesjonane og personlegdomane stimulerer meg, dessutan er me gode til å debriefa og rettleia kvarandre i kvardagen. For det kan vera krevjande møte i samtaleromma, og i denne jobben kan ein ikkje vera redd for kjensler, påpeiker ho.
– For ein pårørande å få høyre at han eller ho må ta vare på seg sjølv, kan vere provoserande. Somme vil ikkje, og andre klarer kanskje ikkje. Det er viktig å vite i kva rekkefølge ein skal nærma seg dei ulike utfordringane til den pårørande, forklarer Ingvil.
Dei som kjem til Pårørendesenteret og er heilt utslitte, må sjølvsagt få råd om å tenkje på seg sjølv. Men dersom ein kjem for å få råd om korleis ein får hjelp frå helsevesenet til den sjuke, kan ein ikkje føreslå eigenpleie.
– Det ville vore respektlaust, seier Ingvil Aarrestad Godeset.
Likeeins kan det å spørja ein pårørande om korleis han eller ho har det, vera komplisert.
Korleis har eg det???
– Somme har ikkje lenger kontakt med eigne behov, fordi dei så lenge har sett den sjuke først, seier ho.
I samtalane med pårørande hjelper Godeset dei å få eit språk til kjenslene og eigne behov. Somme treng hjelp til å komma vidare i ein sorgprosess, andre treng hjelp til å komma i gong med å sørga, medan andre kanskje ikkje veit at dei er i sorg, forklarer fagkonsulenten.
– Me på Pårørendesenteret kan jo ikkje gjera pasienten frisk, men vårt mål er å gjera dei pårørande betre i stand til å stå i situasjonen som han er. Det gler meg å høyra pårørande seie at dei har det betre med seg sjølv etter å ha gått i samtale hjå oss. Dette kan dei seie sjølv om sjukdommen til pasienten er blitt verre. Dersom dei pårørande eller me har fokus på å fjerna årsaka til smerta, kan ein bli skuffa og utsliten, framheld ho.
På senteret møter ho pårørande i alle aldrar og i relasjon til menneske med mange ulike sjukdommar og funksjonsnedsettingar. Det er viktig for henne å skape ein trygg og god relasjon til dei ho samtaler med.