Pårørendesenteret holder til i historiske lokaler

Her lå nemlig Waisenhus nr 1, der 50 gutter i alderen 12–14 år, forstanderpar, lærere og fire tjenestejenter skulle holde hus. Tilbudet var til «forlatte og forsømte Børn».

^{Av Roar Norås, tidligere styreleder}

Pårørendesenteret holder til i Vaisenhusgata 39. Huset sto ferdig sent i 1876. Det ligger i Betaniakvartalet som omrammes av Bergelandgata, Vaisenhusgata, Stiftelsesgata og Breibakken.

I Vaisenhusgata 39 lå Waisenhus nr 1. Etablert i januar 1877 etter tysk mønster, og i presten Lars Oftedals ånd. Guttene bodde, sov på ett rom, hadde skole og all sin fritid i huset og i haven mellom husene.
 

Betaniakvartalet

I kvartalet var det 10 hus; forsamlingslokaler/bedehus som Betania og Salem, flere typer institusjoner, verksteder, trykkeri og andre hus. Alt inngikk i Oftedal sitt konglomerat av virksomheter basert på religiøse og filantropiske ideer.

Berge Furre skriver i sin bok «Soga om Lars Oftedal»;
«Ein møter Lars Oftedal i dei fleste bøker med emne frå siste del av det 18. århundre. Han er der både som deltakar, myte og fargerik personlegdom. Historia om politikk og kyrkje, om norsk presse og sosialpolitikk, om embedsmannstatens fall og partistellet og lekmannsrørsla kan ikkje skrivast utan at Oftedal er med.» 

Vaisenhuset var, som hele Lars Oftedal sin omfattende entreprenørvirksomhet, basert på innsamlede midler. De stammet fra Oftedals forkynnings- og vekkelses- reiser over hele landet. Gaver fra bedrestilte borgere, fra trykkeridrift og avisvirksomhet. Vaisenhusbasaren i Betania (nabohuset til nr. 39) var viden kjent, og var en institusjon i Stavanger til langt ut i det 19. århundre.
 

Waisenhus nr. 1

Driften av barnehjemmet i Vaisenhusgata 39 ble fort krevende.

Berge Furre skriver i sin bok:
«50 gutar opp til konfirmasjonsalder med svært ulik bakgrunn vart stuva inn i ein bygning på et par hundre kvadratmeter grunnflate. Her skulle dei få ein heim, fekk dei vita. Gutane hadde beiske røynsler med livet så langt. Dei kom frå mange stader i landet, flest frå Stavanger. Mange kom rett frå gata og var gateborn. Dei færraste visste av eiga røynsle kva ein heim var.»

Det var i sannhet et ambisiøst prosjekt. 50 gutter på et lite areal, med få voksne, førte til mange stridigheter.  Flere forstandere ble skiftet ut, fordi det ble for mye uro. Gabriel Baardsen ble så hyret inn av Oftedal som redningsmann og forstander i 1883. Han var seminarist fra Stord, og overbevist om at med tukt skulle orden opprettes.

Han beskriver tilstanden slik;
«Vi har været nødt til at bruge Riset og Tugten paa dem fordi vi elskede dem og vilde Børnenes vel».

På et tidspunkt fikk 42 av 46 elever fysisk straff minst en gang, kun på et halvår. Tukten tok nok overhånd, Vaisenhuset ble omstridt i Stavanger.

Ifølge boka til Berge Furre var det nok likevel en holdning i tiden at:
«Oftedal skaffa borna mat, klede og skule. I et samfunn der det daglige brød ikkje var sjølvsagt, var nok otten for svien fra ein tom mage større enn for svien fra riset. Den siste gjekk over av seg sjølv.»

Driften av barnehjemmet i Vaisenhusgata 39 ble drevet til rundt 1930. Barnehjemmet flyttet da til Emmaus i østre bydel, her lå et gårdsbruk som Oftedal kjøpte i 1877.

I et samfunn der det daglige brød ikkje var sjølvsagt, var nok otten for svien fra ein tom mage større enn for svien fra riset. Den siste gjekk over av seg sjølv.

Sosiale formål

Etter at Vaisenhuset flyttet har bygget hatt mange funksjoner. Vi vet at det over lang tid var ombygget til sosiale boliger, og at det har vært offentlige kontorer der.

I nyere tid har lokalene en blandet bruk med leiligheter i kjeller og 2.etasje, og ved at sosiale institusjoner etablerte seg i 1. etasje.

Familierådgivningskontoret i Stavanger var lenge her. Så overtok Blå Kors med et poliklinisk senter knyttet til rusinstitusjonen Duedalen på Fogn. Fra 1998 delte så Blå Kors og Pårørendesenteret 1. etasje, inntil Pårørendesenteret i 2012/13 overtok hele etasjen.

Husets historie rommer mange skjebner og har speilt samfunnet sitt behov for sosiale tiltak. Det startet med Lars Oftedal og hans drøm om å redde forlatte og forsømte barn, så har boliger til vanskeligstilte familier vært behovet. Før familier med familiære problemer fikk sitt tilbud her.

Rus og psykiske lidelser har nok vært en rød tråd i mange av de behov huset har dekket, Blå Kors sin drift var slik sett naturlig knyttet til huset.
Slik sett går og Pårørendesenteret inn i en tradisjon i Vaisenhusgata 39, pårørende til personer med rus og psykiske lidelser hadde hatt liten fokus fram til 90 tallet. Initiativtaker Marit Paulsen så dette, og startet i god gammel oftedalsk ånd opp Pårørendesenteret i 1998, med små ressurser.

I mange år ble senteret drevet nøkternt med få ressurser og regional fokus, før nye djerve initiativ ble tatt for å bli et landsdekkende digitalt hjelpetilbud til alle pårørende og ansatte i helse og sosialsektoren.

I 2018 er driften av Pårørendesenteret i sterk vekst, nå med støtte fra staten og med et diagnoseuavhengig tilbud til pårørende. Veksten har gjort at Pårørendesenteret nå også har overtatt lokaler i 2. etg. i nr 39. Lokalene er historiske, men Pårørendesenterets tilbud går rett inn i vår tid der mange pårørende trenger informasjon, hjelp og støtte.

^{(Kilder: Berge Furre: «Soga om Lars Oftedal» Oslo 1990)}