Opplæring, råd og veiledning

God opplæring om sykdom og behandling er en sentral del av den medisinske behandlingen ved en rekke lidelser. Opplæring av pasienter og pårørende er definert som en av fire oppgaver som sykehus særlig skal ivareta (spesialisthelsetjenesteloven § 3-8).

At pårørende til mennesker som rammes av sykdom har behov for god informasjon, opplæring og veiledning, er udiskutabelt. Opplæringen og veiledningen kan skje i form av kurs eller gjennom samtaler med den enkelte familie/ pårørende. I tillegg til muntlig kommunikasjon bør helsepersonell tilby skriftlig materiell som er tilpasset den enkeltes forutsetninger. Dersom du har en annen landbakgrunn enn norsk eller ikke har norsk som førstespråk, kan du be om tolk.

Tema for opplæringen kan være:

• Kunnskap om sykdom og behandling (årsak, symptomer, prognose, behandling)
• Hvordan kan dere håndtere symptomer og avvikende atferd i familien
• Hvordan kan du støtte den som er syk
• Hvordan kan tilbakefall forebygges
• Hvordan snakker dere sammen i familien?
• Hvordan løser dere ulike problemer i familien?
• Krisehåndtering
• Hvor finner dere mer informasjon?
• Brukerorganisasjoner

Opplæring, rådgivning og veiledning er en plikt i spesialisthelsetjenesten. Kommunene har generelt et ansvar for å gi den som tar kontakt råd og veiledning. Det følger av forvaltningsloven § 11. Kommunen skal også ved ytelser av helse- og omsorgstjenester søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer ved blant annet opplysning, råd og veiledning. Overfor personer med særlig tyngende omsorgsarbeid skal kommunen tilby nødvendig pårørendestøtte i form av blant annet opplæring og veiledning. Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6.

Opplæring, rådgivning og veiledning vil ofte være en forutsetning for at du som pårørende skal kunne forstå og håndtere situasjonen. Ingenting er viktigere en god og oppdatert informasjon i en krisesituasjon. Kunnskap om sykdom, behandling og muligheter gjør det lettere å mestre og få oversikt. Ved noen sykdomstilstander kan opplæring bidra til å hindre forverring og tilbakefall samt redusere faren for alvorlige komplikasjoner.

Opplæringen og veiledningen kan skje i form av kurs eller gjennom samtaler med den enkelte familie/ pårørende. I tillegg til muntlig kommunikasjon bør helsepersonell tilby skriftlig materiell som er tilpasset den enkeltes forutsetninger. Dersom du har en annen landbakgrunn enn norsk eller ikke har norsk som førstespråk, kan du be om tolk. Du kan be om opplæring og veiledning flere ganger. Situasjonen dere er i forandrer seg så Ikke vær redd for å spørre om det du lurer på. Spør heller en gang for lite enn engang for mye.

Spesialisthelsetjenesteloven §3-8

Sykehus skal særlig ivareta følgende oppgaver

• pasientbehandling
• utdanning av helsepersonell
• forskning
• opplæring av pasienter og pårørende

Opplæring av pasienter og pårørende er tydelig definert som en av spesialisthelsetjenestens oppgaver.

Ta kontakt med det helseforetaket der den som er syk mottar behandling og spør etter deres lærings- og mestringssenter og hvilke kurs som tilbys der.

Retten til opplæring, råd og veiledning er svakere formulert i kommunen enn i spesialisthelsetjenesten

Kommunen skal ved sin helse og omsorgstjeneste fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette kan blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3). Denne plikten har kommunen overfor den som har behov for helse- og omsorgstjenester, men også overfor pårørende som henvender seg til kommunen.

Kommunen ved sin helse- og omsorgstjeneste har også en alminnelig veiledningsplikt. Formålet med denne veiledningen er å gjøre den som har behov for tjenester i stand til å ivareta sine interesser i bestemte saker på en best mulig måte. Omfanget av veiledningen kan tilpasses helse- og omsorgstjenestens situasjon og kapasitet (forvaltningsloven § 11). Dersom du har behov for opplysning, råd og veiledning kan du som pårørende henvise til denne bestemmelsen.

Kommunen har et særskilt opplærings- og veiledningsansvar for personer med særlig tyngende omsorgsarbeid. Det følger av helse og omsorgstjenesteloven § 3-6.

Denne bestemmelse tydeliggjør et kommunalt ansvar overfor pårørende som har særlig tyngende omsorgsoppgaver. Utover opplæring og veiledning regulerer denne bestemmelsen også kommunens ansvar for å ha tilbud om avlastning og omsorgsstønad.

Kommunen har et særskilt opplærings- og veiledningsansvar
for personer med særlig tyngende omsorgsarbeid.

Særlig tyngende omsorgsansvar betyr at du som pårørende utfører arbeid som kommunen ellers måtte ha dekket med andre tjenester ut fra at den som er syk skal ha dekket sitt nødvendige behov for hjelp. Vurderingen skal altså baseres på hva som utgjør den offentlige hjelpeplikten. Det betyr praktiske husholdningsoppgaver og annen praktisk bistand, personlig hjelp for å dekke grunnleggende behov som mat, drikke og hygiene.

Vurderingen skal gjøres konkret i det enkelte tilfelle og kommunen må trekke inn både den arbeidstiden den pårørende bruker og den arbeidsbelastningen omsorgsarbeidet medfører, herunder både den fysiske og den psykiske belastnigen. Formålet med opplæringen og veiledningen skal være både å gjøre den pårørende best mulig i stand til å mestre pårørendearbeidet og å forebygge utvikling av helseproblemer hos den pårørende.