Opplæring, råd og veiledning

God opplæring om sykdom og behandling er en del av den medisinske behandlingen ved en rekke lidelser. Opplæring av pasienter og pårørende er definert som en av kjerneoppgavene som sykehus skal ivareta (spesialisthelsetjenesteloven § 3-8).

At pårørende til mennesker som rammes av sykdom har behov for god informasjon, opplæring og veiledning, er udiskutabelt. Opplæringen og veiledningen kan skje i form av kurs eller gjennom samtaler med den enkelte pårørende. Du kan be helsepersonell om skriftlig informasjon dersom du har behov for det. Be om tolk ved behov. 

Tema for opplæringen kan være:

• Kunnskap om sykdommen og behandlingen 
• Hvordan du best kan støtte den som er syk
• Tegn på tilbakefall og forebygging
• Påvirkning på familien 
• Hvor dere kan finne mer informasjon
• Informasjon om brukerorganisasjoner

Opplæring, rådgivning og veiledning vil ofte være en forutsetning for at du som pårørende skal kunne forstå og håndtere situasjonen. Kunnskap om sykdom, behandling og muligheter kan gjøre det lettere å mestre og få oversikt. Ved noen sykdomstilstander kan opplæring bidra til å hindre forverring og tilbakefall samt redusere faren for alvorlige komplikasjoner.
 

Opplæring av pasienter og pårørende er tydelig definert som en av spesialisthelsetjenestens oppgaver.

Opplæringen og veiledningen kan skje i form av kurs eller gjennom samtaler med den enkelte pårørende. Du kan be om tolk ved behov. Situasjonen dere er i forandrer seg og behovet for informasjon kan endres. Noen synes det er nyttig å be om informasjon flere ganger. Be om skriftlig informasjon ved behov.

Pårørende kan ta kontakt med behandlende institusjon og spørre etter lærings- og mestringssenter og hvilke tilbud de har.

Retten til opplæring, råd og veiledning er svakere formulert i kommunen enn i spesialisthelsetjenesten

Kommunen skal ved sin helse og omsorgstjeneste fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette kan blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3). Denne plikten har kommunen overfor den som har behov for helse- og omsorgstjenester, men også overfor pårørende som henvender seg til kommunen.

Kommunen ved sin helse- og omsorgstjeneste har også en alminnelig veiledningsplikt. Formålet med denne veiledningen er å gjøre den som har behov for tjenester i stand til å ivareta sine interesser i bestemte saker på en best mulig måte. Omfanget av veiledningen kan tilpasses helse- og omsorgstjenestens situasjon og kapasitet (forvaltningsloven § 11). Dersom du har behov for opplysning, råd og veiledning kan du som pårørende henvise til denne bestemmelsen.

Kommunen har et særskilt opplærings- og veiledningsansvar for personer med særlig tyngende omsorgsarbeid. Det følger av helse og omsorgstjenesteloven § 3-6.

Denne bestemmelse tydeliggjør et kommunalt ansvar overfor pårørende som har særlig tyngende omsorgsoppgaver. Utover opplæring og veiledning regulerer denne bestemmelsen også kommunens ansvar for å ha tilbud om avlastning og omsorgsstønad.

Kommunen har et særskilt opplærings- og veiledningsansvar for pårørende med særlig tyngende omsorgsarbeid.

Særlig tyngende omsorgsarbeid betyr at du som pårørende utfører arbeid som kommunen ellers måtte ha dekket med andre tjenester. Kommunen vurderer behovet ut fra hva som utgjør den offentlige hjelpeplikten. Det betyr praktiske husholdningsoppgaver og annen praktisk bistand, personlig hjelp for å dekke grunnleggende behov som mat, drikke og hygiene.

Vurderingen skal gjøres konkret i det enkelte tilfelle, og kommunen må trekke inn både arbeidstiden den pårørende bruker og arbeidsbelastningen omsorgsarbeidet medfører. Det gjelder både den fysiske og den psykiske belastningen. Hensikten med opplæringen og veiledningen er å gjøre den pårørende best mulig i stand til å mestre pårørendearbeidet og å forebygge utvikling av egne helseproblemer.