Støtteordninger og økonomiske rettigheter for pårørende

Dersom en ledsager pasient til behandling, kan ledsager ha rett til dekning av utgifter: 
En ledsager er den som følger den syke til og fra behandlingsstedet. Ledsageren kan være en pårørende som venn, slektning, nabo eller andre privatpersoner. Ledsageren kan ha rett til å få dekket utgifter til reisen etter samme regelverk som pasienten.
Dette kan du lese mer om på Helsenorge sine nettsider, Pasientreiser. 

Ledsager:
Dersom den som er syk trenger ledsager, må dette dokumenteres av behandler. Hovedregelen er at reisen dekkes med en standardsats per kilometer eller ved rimeligste reisemåte. Ved behov kan også tilleggsutgifter dekkes. I noen tilfeller gjelder dette også tapt arbeidsfortjeneste. Logg inn på Helsenorge sine nettsider og søk om dekning av utgifter der. 

Ledsagers oppholdsutgifter dekkes ikke, med noen unntak:

• Hvis du må overnatte som del av selve reisen, blir dette dekket
• Oppholdsutgifter kan dekkes med inntil det en tur/ retur reise ville ha kostet, dersom ledsager velger å oppholde seg ved sykehuset mens pasienten er innlagt
• I helt spesielle tilfeller der sykehuset vurderer at det er medisinsk nødvendig at pårørende er til stede for at medisinsk behandling skal kunne gjennomføres, skal oppholdsutgiftene bekostes av behandlingsinstitusjonen

Dekning av utgifter ved barns opphold på helseinstitusjon:
Når barn (person under 18 år) er innlagt på helseinstitusjon har de rett til å ha en av foresatte hos seg (jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3-6). Den foresatte skal ha tilbud om overnatting i institusjonen, fortrinnsvis i nærheten av barnet. Dersom institusjonen ikke kan tilby overnatting, skal institusjonen dekke utgifter til hotell eller pensjonat etter institusjonens anvisning (forskrift 1. desember 2000 nr 1217, § 8).

Foresatte som er hos barnet når det er innlagt i helseinstitusjon, skal ha mulighet til å kjøpe mat til samme pris som personalet betaler. Den foresatte skal også gis tilbud om å spise på avdelingen sammen med barnet. Når foresatte er hos barnet store deler av døgnet for å kunne ha tilsyn og delta i den daglige pleien og omsorgen av barnet, skal minst en av dem gis gratis mat i institusjonen. Ved alvorlig eller livstruende sykdom gjelder dette begge foresatte (forskriften § 9).

Det er også gitt nærmere regler for dekning av reiseutgifter for ledsager i forbindelse med innleggelse og utskrivning, ved senere innkallelser for at foresatte skal kunne være hos barnet, for informasjon om sykdomsutvikling, eller for nødvendig opplæring i forbindelse med barnets sykdom, videre behandling og pleie. Det skal også gis dekning for reiseutgifter for foresatte dersom barnet oppholder seg over 14 dager i institusjon og en foresatt har behov for å reise hjem. Det dekkes en reise tur/ retur per uke for en foresatt.

Det ytes erstatning for tapt arbeidsfortjeneste etter egne satser til nødvendig ledsager ved barns sykdom.

Ved spørsmål: Ta kontakt med pasientreiser, telefon 05515 eller på Helsenorge sine nettsider
 

Du kan ha rett til pleiepenger ved tilsyn av alvorlig sykt barn. Du kan også ha rett til ytelsen hvis du pleier en syk nærstående i hjemmet i livets sluttfase.

Pleiepenger kan tildeles ved tap av pensjonsgivende inntekt grunnet fravær fra arbeidet. Pleiepenger ytes etter de samme reglene som gjelder for sykepenger.

Pleie av nærstående i livets sluttfase:
Den som pleier en nærstående i hjemmet i livets sluttfase kan ha rett til pleiepenger i inntil 60 dager (per pasient). Pleien må foregå i hjemmet til den som er syk eller i hjemmet til den som pleier. Den som pleier kan eksempelvis være et familiemedlem eller en person man har en nær relasjon til. Flere kan dele på omsorgen. Den som er syk skal som hovedregel samtykke til pleien. Legeerklæring fra behandlende lege eller helseinstitusjon må vedlegges søknaden.

Les mer om dette på NAV sine nettsider

Pleiepenger ved barns sykdom:
Den som har omsorgen for et alvorlig sykt barn kan ha rett til pleiepenger. Det er en forutsetning at den som skal motta pleiepengene må oppholde seg i helseinstitusjonen eller være hjemme, fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie. Begge foresatte kan få pleiepenger samtidig dersom barnet har en alvorlig sykdom.

Andre enn barnets foreldre kan få rett til pleiepenger, dersom de helt eller delvis har omsorgen for barnet og hensynet til barnet tilsier at vedkommende bør være tilstede. Avgjørende for hvilke omsorgspersoner som skal ha stønadsrett er derfor vedkommendes nærhet til barnet.

I situasjoner der barnet har en «mindre alvorlig» sykdom og er eller har vært innlagt i en helseinstitusjon eller er behandlet poliklinisk, kan det ytes pleiepenger til barnet er 18 år hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie.

I tilfeller der sykdommen er varig er retten til pleiepenger begrenset til perioder der den er ustabil. Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersom det er nødvendig av hensyn til barnet. Pleiepengene kan graderes ned til 50 prosent. Legeerklæring fra den helseinstitusjonen som har ansvaret for behandlingen av barnet må vedlegges søknaden. Det må dokumenteres at søkeren må være borte fra arbeidet.

Les mer om dette på NAV sine nettsider
 

Kontakt NAV for mer informasjon, telefon 55 55 33 33.

Ved omsorg for personer med psykisk utviklingshemming som har livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, ytes pleiepenger uten hensyn til aldersgrensen på 18 år.

Dersom pleieforholdet opphører fordi barnet dør, kan pleiepenger gis i opptil i opptil 30 stønadsdager etter dødsfallet. Hvis det er blitt utbetalt pleiepenger i minst tre år, kan det utbetales pleiepenger i opptil tre måneder.

Har du ikke opptjent rett til pleiepenger, så kan omsorgsstønad og/ eller hjelpestønad være alternativer.

Har du omfattende pleie- og omsorgsoppgaver kan du ha rett til omsorgspenger. Kommunen plikter å ha et tilbud om dette (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6). Den som mottar omsorgen må ha et stort omsorgsbehov grunnet alder, funksjonshemming eller sykdom.

Du kan søke om omsorgsstønad hvis du har særlig tyngende omsorgsoppgaver. Som oftest gis ytelsen til et familiemedlem, men venner eller andre som står personen nær kan også søke om.

Hvordan søke om omsorgsstønad?
Ta kontakt med kommunen for å få søknadsskjema og informasjon.

Kommunen kan ikke avslå en søknad fordi den ikke har en slik ordning eller av økonomiske årsaker, men kommunen kan tilby andre tjenester for å dekke omsorgsbehovet. Ofte er det en forutsetning at man har søkt om hjelpestønad fra NAV, før omsorgsstønad kan innvilges. Ytelsene vil bli samordnet.

Utbetalingens størrelse:
Utbetalingen er ofte lav, og erstatter ikke ordinær arbeidsinntekt. Det er kommunen som avgjør ytelsens størrelse. Stønaden er skattbar inntekt, er pensjonsgivende inntekt og gir rett til sykepenger.

Klage:
Både den som trenger og den som gir omsorg har rett til å klage på kommunens vedtak om omsorgsstønad (pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2). Klagefristen er tre uker fra vedtaket ble mottatt. Klagen sendes til kommunen. Statsforvalteren er klageinstans.

Omsorgspenger ytes til arbeidstakere som må være borte fra arbeid på grunn av barn eller barnepassers sykdom (folketrygdloven § 9-5). Denne retten gjelder alle arbeidstakere og er retten vi har til å være hjemme når barna våre er syke. Vanligvis går denne ordningen av seg selv ved at du melder fra til din arbeidsgiveren om at du må være hjemme grunnet barns sykdom.

Retten til omsorgspenger gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Er barnet kronisk sykt eller funksjonshemmet gjelder retten til barnet er 18 år. Det ytes omsorgspenger til den enkelte arbeidstaker i opptil 10 dager per kalenderår. Dersom du har omsorg for mer enn to barn, ytes det omsorgspenger i opptil 15 dager per kalenderår. Dersom arbeidstakeren er alene med omsorgen for barn, øker antall stønadsdager henholdsvis til 20 og 30 dager per kalenderår. Dersom barnet eller barna har en kronisk sykdom eller funksjonshemming, kan det ytes 10 ekstra omsorgsdager.

Omsorgspenger beregnes etter samme regler som sykepenger ved egen sykdom.

Arbeidstaker har rett til permisjon i inntil 10 dager hvert kalenderår for å gi nødvendig omsorg til foreldre, ektefelle, samboer eller registrert partner. Dette er bestemt i arbeidsmiljøloven §12-10. Du har ikke automatisk rett til lønnet permisjon, men mange arbeidsgivere praktiserer fleksible ordninger.

Flere arbeidsplasser, særlig i det offentlige, har tariffestet rett til velferdspermisjon med lønn ved alvorlig sykdom og død i nær familie. Det er arbeidsgiver som avgjør om du skal få lønnet permisjon. Se personalhåndboken på din arbeidsplass, eller snakk med arbeidsgiver/ tillitsvalgt om hvilken ordning dere har.

Når en person har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig nedsatt, kan det ytes støtte til tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for å bedre personens funksjonsevne i dagliglivet, eller for at vedkommende skal kunne bli pleid hjemme (folketrygdloven §§ 10-6 og 10-7). Eksempel på dette er støtte til eller utlån av tekniske hjelpemidler som justerbar seng og forflytningshjelpemidler.

En person som har ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller medfødte misdannelser kan ha rett til grunnstønad og hjelpestønad (folketrygdloven kap. 6). Grunnstønaden ytes for å kompensere for løpende ekstrautgifter. Hjelpestønaden skal gi kompensasjon for særskilt tilsyn og pleie av den uføre i hjemmet. Ved tildeling og utmåling av omsorgslønn kan det tas hensyn til tildelt hjelpestønad.

Les mer om grunnstønad og hjelpestønad på NAV sine hjemmesider