Ta vare på deg selv
Ta vare på den syke
Ta vare på familien
Ta vare på barna
Kursportal_knapp
Kursportal_knapp_hover
Kursportal_1440
Kursportal_1440_hover
Rettigheter
Tilbake_pil
Tilbake

Ved bruk av tvang

I noen tilfeller er det grunnlag for å yte hjelp mot pasientens vilje. Dette er krevende situasjoner for den som er syk og for pårørende.
shutterstock_1048786025
Før det besluttes å påtvinge helsehjelp, er det alltid et krav om å forsøke å oppnå samtykke fra pasienten, at han eller hun tar imot hjelpen frivillig. Helsepersonell skal alltid vurdere om bruk av tvang er den klart beste løsningen.

Når frivillighet ikke oppnås, er det bestemte krav til hvordan helsepersonell skal gå fram for å treffe en gyldig beslutning om bruk av tvang. I psykisk helsevernloven, pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A som omhandler helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelp, samt helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 som omhandler tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning, er det gitt bestemmelser som gir nærmeste pårørende rett til å uttale seg før det treffes beslutninger om bruk av tvang.
Infolapp%20med%20binders
Her kan du lese om involvering av nærmeste pårørende i ulike situasjoner:
Group%20947
tvangstiltak-overfor-mennesker-med-rusmiddelavhengighet
Group%20947
tvungent-psykisk-helsevern
Group%20947
bruk-av-tvang-og-makt-overfor-personer-med-utviklingshemming
Group%20947
n-r-personer-uten-samtykkekompetanse-motsetter-seg-helsehjelp

Tvangstiltak overfor mennesker med rusmiddelavhengighet

Ved melding fra pårørende om omfattende rusmiddelbruk, har kommunen plikt til å gjøre nødvendige undersøkelser og vurdere om det skal fremmes sak om tvangsplassering i institusjon. Pårørende skal ha tilbakemelding når saken er utredet. Informasjon om resultatet og hvilke vurderinger som er gjort i utredningen, krever samtykke fra den det gjelder.

Ved avhenting av pasient, med bistand, i egen bolig, skal helse- og omsorgstjenesten sørge for at eventuelle pårørende blir ivaretatt.

I dialogen med pårørende bør saksbehandler ta hensyn til at rollen som melder utfordrer relasjonen mellom pårørende og personen med rusmiddelproblemer, enten det er grunnlag for vedtak om bruk av tvang eller ikke. Dette gjelder særlig når pasienten/ brukeren bor hjemme hos sine pårørende eller har utstrakt kontakt med pårørende. Pårørende må få bistand og støtte ved behov og informasjon om aktuelle hjelpetilbud, herunder selvhjelpsgrupper, pårørendeorganisasjoner, mv.

Les mer om pårørendes rettigheter i den psykiske helsetjenesten og rustiltak her.

Kommunene skal ved melding fra pårørende om omfattende rusmiddelmisbruk foreta de nødvendige undersøkelser i saken, og vurdere om det skal fremmes sak etter §§ 10-2 eller 10-3. Når saken er utredet, skal den pårørende ha tilbakemelding om dette (helse- og omsorgstjenesteloven § 10-1).

Tvungent psykisk helsevern

Nærmeste pårørende kan begjære tvungen legeundersøkelse av den som er syk overfor kommunelegen i forbindelse med etablering av tvungent psykisk helsevern. Nærmeste pårørende skal da ha informasjon om legens konklusjon med hensyn til hvilket grunnlag som anses å være til stede ved vedtak om tvungen observasjon/ tvungent psykisk helsevern.

Ved tvungent psykisk helsevern har nærmeste pårørende noen særlige rettigheter:
  • Rett til generell veiledning
  • Rett til å uttale seg før vedtak fattes, og ved opphør av tvungent psykisk helsevern
  • Rett til informasjon om vedtak som er fattet
  • Klagerett på ulike vedtak til kontrollkommisjonen og Statsforvalteren
  • Rett til å bringe enkelte av kontrollkommisjonens vedtak inn for retten
  • Utsatt iverksettelse ved klage

Helsepersonell må ta hensyn når nærmeste pårørende til pasient under tvungent psykisk helsevern har vært i en krevende livssituasjon over tid. I nasjonal pårørendeveileder anbefales det at helsepersonell i slike situasjoner:
  • Bruker god tid og vis omsorg
  • Informerer om rettigheter og spør om hvilke behov og ønsker dere har
  • Informerer om tjenestens rutiner for involvering av nærmeste pårørende ved tvungent psykisk helsevern, saksgangen framover og når dere vil bli kontaktet
  • Undersøk hva berørte barn har opplevd og hvordan de ivaretas
  • Spør om pårørendes ønsker for kontakten med pasienten/ brukeren

Ved avveininger om hvorvidt tvangsbehandling skal gjennomføres i eller utenfor institusjon, skal det tas nødvendig hensyn til pårørende som pasienten bor sammen med. Her bør også barn som pårørende høres.

Når tvangsbehandlingen foregår utenfor institusjon, bør helsepersonell etterspørre pårørendes vurderinger og behov. Det kan innebære en stor belastning for dere som pårørende at pasienten bor hjemme, selv om det er det beste alternativet for pasienten.

Les mer om pårørendes rettigheter i den psykisk helsetjenesten og rustiltak her.

Dersom det foreligger behov for legeundersøkelse av pasienten for å bringe på det rene om lovens vilkår for tvungent psykisk helsevern er oppfylt, men vedkommende unndrar seg slik undersøkelse, kan kommunelegen etter eget tiltak eller etter begjæring fra annen offentlig myndighet eller fra vedkommendes nærmeste pårørende, vedta at det skal foretas en slik legeundersøkelse (psykisk helsevernloven § 3-1, andre ledd).

Nærmeste pårørende kan påklage vedtak om tvungen observasjon til kontrollkommisjonen (psykisk helsevernloven § 3-2, fjerde ledd).

Nærmeste pårørende kan påklage vedtak om tvungen psykisk helsevern til kontrollkommisjonen (Psykisk helsevernloven § 3-3, tredje ledd).

Nærmeste pårørende kan når som helst be om at tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern opphører, samt klage vedtak om fortsatt tvungen observasjon eller tvunget psykisk helsevern inn for kontrollkommisjonen (psykisk helsevernloven § 3-7).

Nærmeste pårørende har rett til å uttale seg før det fattes vedtak om tvungen observasjon eller tvunget psykisk helsevern (psykisk helsevernloven § 3-9, første ledd).

Nærmeste pårørende kan bringe kontrollkommisjonens vedtak i sak om tvungen observasjon, etablering eller opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern etter §§ 3-2, 3-3 og 3-7, inn for tingretten (psykisk helsevernloven § 7-1) Tredje ledd: Underretning om vedtaket om tvungen observasjon eller tvungen psykisk helsevern skal gis pasientens nærmeste pårørende (psykisk helsevernforskriften § 10).

​Les om klageadgang her.

Bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemming

Pasient eller bruker, pårørende og verge skal høres før det treffes vedtak om bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemming etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9.

Verge og nærmeste pårørende skal trekkes inn i vedtaksprosessen sammen med pasienten/ brukeren når bruk av tvang eller makt kan være aktuelt. Alle synspunkter skal fremgå av kommunens vedtak.

Helsepersonell har plikt til å informere om:
  • adgangen til å uttale seg i saker som skal overprøves
  • klageadgang
  • muligheten til å bringe vedtaket inn for Statsforvalteren som tilsynsmyndighet.

Det står i Nasjonal veileder for pårørende at helse- og omsorgstjenesten bør vektlegge hva verge og pårørende mener.

Dere har som regel inngående kjennskap til den det gjelder og kan bidra med:
  • viktige synspunkter og tilleggsopplysninger om den det gjelder
  • hjelpe til å belyse bakgrunnen for den aktuelle adferden
  • ha tidligere erfaringer med tiltak

Når det er aktuelt med bruk av tvang og makt overfor barn og ungdom må helsepersonellet sikre god kommunikasjon med foreldrene. Foreldrene må få god mulighet til å komme med sine synspunkter og erfaringer. De må få mulighet til å forstå hvorfor tiltaket er nødvendig, og hvorfor det er viktig at barnet/ ungdommen nyter godt av de rettsikkerhetsgarantier som kapittel 9 gir.

Les mer om rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming – helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9. Rundskriv IS-10/ 2015.

Brukeren, pasienten, pårørende og verge skal høres før det treffes vedtak om bruk av tvang og makt og gis informasjon om adgangen til å uttale seg i saker som skal overprøves, klageadgang og adgangen til å bringe vedtaket inn for tilsynsmyndighet og tingretten (helse- og omsorgstjenesteloven § 9-3, andre ledd).

Nærmeste pårørende skal motta kopi av vedtak som skal oversendes Statsforvalteren (helse- og omsorgstjenesteloven § 9-7).

Les mer om samarbeid med tjenesteapparatet ved langvarige funksjonsnedsettelser her.

Når personer uten samtykkekompetanse motsetter seg helsehjelp

Dersom pasienten mangler samtykkekompetanse og motsetter seg helsehjelp skal helsepersonell involvere nærmeste pårørende før vedtak om helsehjelp fattes.

Du som pårørende kan ha kunnskap om:
  • Pasientens ønsker
  • Mulige årsaker til motstanden mot helsehjelpen
  • Tolkninger av pasientens reaksjoner, inkludert bakenforliggende årsaker
  • Hva som kan motivere pasienten til å motta helsehjelp
  • Hvordan skape tillit og trygghet

Når pasienten mangler samtykkekompetanse har du som er nærmeste pårørende også rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen. Kanskje kan din tilstedeværelse bidra til å unngå motstand?

Helsepersonell bør sette av god tid på kommunikasjonen med deg som pårørende. Som nærmeste pårørende skal du informeres snarest mulig når vedtak fattes. Du skal ha informasjon om din rett til å klage og uttale deg, og om retten til å se dokumentene i saken.

Når pasienten ikke kan ivareta sine egne interesser, har nærmeste pårørende rett til nødvendig informasjon som gjør det mulig å få innsikt i helsetilstanden til pasienten og innholdet i helsehjelpen slik at du kan sikre pasientens rettigheter og interesser.

Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten (pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1, tredje ledd).

Dersom pasienten er over 16 år og åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, demens eller psykisk utviklingshemning, har både pasienten og dennes nærmeste pårørende rett til informasjon etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 (pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3, andre ledd).

Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket, før vedtak etter § 4A-5 første og andre ledd treffes (pasient- og brukerrettighetsloven § 4A-5, fjerde ledd).

Pasienten og pasientens nærmeste pårørende skal snarest mulig underrettes om vedtak truffet etter § 4A-5. Underretningen skal opplyse om adgangen til å klage og til å uttale seg i saken (pasient- og brukerrettighetsloven § 4A-6, første og andre ledd).
Tilbake_pil
Tilbake
printer
Skriv ut