Ta vare på deg selv
Ta vare på den syke
Ta vare på familien
Ta vare på barna
Kursportal_knapp
Kursportal_knapp_hover
Kursportal_1440
Kursportal_1440_hover
Ta vare på deg selv
Tilbake_pil
Tilbake

Din egen helse

Sykdom, avhengighet og funksjonsnedsettelser hos noen vi står nær kan være krevende både følelsesmessig, sosialt og praktisk. Kunnskap om hva som er vanlig, kan hjelpe deg å gjenkjenne og dermed forebygge eller begrense følelsesmessige og helsemessige utfordringer.
shutterstock_1095092534
Hvordan du som pårørende reagerer, vil avhenge av en rekke forhold. Vi har ulikt tempo og er ulike i væremåte. Det spiller også en rolle hvem som er syk, hvilken sykdom det gjelder, og om det finnes mulighet for behandling og tilfriskning.
 

Husk at alle følelser er tillatt. Det er naturlig å reagere når en nær person rammes av sykdom.

Kari Bøckmann

Forholdet til den som er syk, hvordan vedkommende håndterer situasjonen, kulturelle forhold, og kommuniksasjonen med hjelpeinstanser, vil ha betydning for hvordan du opplever belastningen. I tillegg vil dine egne forutsetninger, historie og samlede omsorgsoppgaver påvirke hvordan du reagerer.

Pårørende vil ofte reagere ulikt avhengig av relasjonen til den syke og til hverandre. 
Infolapp%20med%20binders

Vanlige reaksjoner og belastninger

Mange pårørende kan oppleve søvnproblemer, nedsatt konsentrasjon og hukommelse, følelser som sinne, skam, skyld, sorg og ensomhet. Forandringer i energinivå, alkoholforbruk, apetitt og sexlyst er også vanlig.
Les mer her:
Group%20947
konsentrasjon-oppmerksomhet-og-hukommelse
Group%20947
bekymring-over-tid
Group%20947
n-r-gleden-forsvinner
Group%20947
sinne-og-frustrasjon
Group%20947
ensomhet
Group%20947
skam-og-skyldf-lelse
Group%20947
fysiske-helseproblemer-og-s-vnvansker
Group%20947
overbelastning
Group%20947
opplevelsen-av-styrke-og-mening

Konsentrasjon, oppmerksomhet og hukommelse

Når du står nær noen med alvorlig sykdom er det normalt om konsentrasjonen og hukommelsen blir påvirket. Kanskje har du vanskelig for å samle tankene dine?

Sterke følelser, høyt stress, mangel på søvn og dårlig matlyst påvirker også konsentrasjonsevnen. 
 

Noen anbefalinger:

  • Notér informasjon som navn på den du snakker med, hvilken rolle de har og kontaktinformasjon.
  • Etterspør skriftlig informasjon.
  • Ikke vær redd for å spørre om det samme flere ganger.
  • Ta med deg en ekstra person i møter der du skal få informasjon. To husker bedre enn én.
  • Vær oppmerksom på at den som er syk og andre pårørende kan ha det på samme måte som deg. Prøv å vær tålmodig med hverandre.
  • Husk at nedsatt hukommelse og oppmerksomhet vanligvis ikke er en varig endring, men det kan vare lenge.

Bekymring over tid

Å leve med redsel er utmattende. Ved alvorlig sykdom er bekymring for framtiden og for hvordan sykdommen skal utvikle seg helt vanlig. Ofte skjer endringer raskt og hverdagen er uforutsigbar.

Noen pårørende beskriver at de går med en konstant uro. Andre beskriver at angsten og uroen varierer i styrke. For noen er det sånn at deres egen sinnstilstand henger tett sammen med følelseslivet til den som er syk. Dersom den som er syk er redd, nedstemt eller sint, er det normalt at disse følelsene dominerer hos deg også. 
 

«Tenk om et tre veltet og vi var rett under det?» sa Nasse Nøff.
«Tenk om det ikke veltet,» sa Brumm, da han tenkt seg om en stund.

A. A. Milne

Hvis du bekymrer deg for at dine følelser ikke samsvarer med situasjonen du er i, kan det være en god ide å snakke med noen. Dette kan være en venn, en slektning, eller Pårørendelinjen. 

Bekymring eller redsel over lengre tid kan føre til kroppslige reaksjoner, som for eksempel:
  • Nedsatt / økt appetitt
  • Kvalme
  • Svimmelhet
  • Synsforstyrrelser
  • Søvnproblemer
  • Hjertebank
  • Pustebesvær

Dette er naturlig, men oppleves summen av disse belastningene som for stor, kan det være lurt å kontakte legen din. 

Når gleden forsvinner

Når pårørenderollen din krever alle fysiske og psykiske ressurser, er det ikke uvanlig om du kjenner deg tom.

I slike situasjoner kan en føle på nedsatt evne til å glede seg over ting, som tidligere har gitt glede. Det kan være en ekstra belastning når en ikke opplever å ha de samme følelsene for nære venner og familie som før.
 

Jeg mistet jo all livsgleden. Jeg hadde jo ikke lyst til å ha kontakt med noen, jeg hadde jo ikke engang behov for det. Eller jeg hadde behov for det, egentlig.

Pårørende


Det er normalt å kjenne på tristhet og tomhet når man er pårørende. I noen tilfeller kan lengre perioder preget av følelsesfravær eller tunge tanker, føre til ulike grader av depresjon.   

Dersom du kjenner deg igjen i noen av punktene under, kan være lurt å søke hjelp og støtte:
  • Vedvarende motløshet og tristhet
  • Følelse av å mislykkes
  • Skyldfølelse
  • Gråter mer eller mindre enn vanlig
  • Endret appetitt
  • Tap av interesse for andre
  • Endring i energinivå
  • Irritabilitet
  • Endring av sexlyst
  • Søvnproblemer
  • Selvmordstanker

Sinne og frustrasjon

Det er normalt å kjenne seg sint og hjelpeløs i situasjoner som er følelsesmessig krevende. Disse følelsene har ofte sammenheng med redsel og følelsen av å ikke mestre situasjonen.

Du kan være bekymret for den som er syk, parallelt med å kjenne på sinne og frustrasjon. Disse følelsene kan være rettet mot situasjonen, hjelpeapparatet, den syke eller andre i nettverket. I krevende livssituasjoner, er det ikke alltid at følelsen står i forhold til det som faktisk har skjedd.  
 

Jeg gråt og gråt, og det føltes som om jeg aldri mer kunne klare å le. Innimellom alle tårene kjente jeg også på et voldsomt sinne uten å ha noen å rette det mot.

Ellen, Kreftforeningen


Det kan hjelpe å sette ord på at du har sterke og noen ganger uhåndterlige følelser. Er det faktisk sinne du kjenner, eller er det andre følelser som kommer til uttrykk gjennom ditt sinne? Hvem kan du snakke med om sinnet ditt, og hva kan du gjøre med det?

Trenger du hjelp til å sortere og snakke om følelser, kan du kontakte Pårørendelinjen.

Ensomhet

Mange pårørende beskriver at de kan kjenne på en stor ensomhet – også når de er en del av et fellesskap med andre.

Vi opptrer forskjellig, og har ulike roller overfor den syke. Kanskje reagerer du og andre som er nær ulikt på situasjonen?

I noen tilfeller kan ensomheten skyldes eller forsterkes av endringer i hverdagen. Du må for eksempel følge den som er syk til ulike avtaler og behandlinger som fører til at du er mye borte fra dine daglige aktiviteter. Overskuddet til å delta i vante  sosiale arenaer, hvor du kjenner tilhørighet kan forsvinne. Noen kjenner at de ikke orker å snakke om hvordan de har det, dele opplevelser og tanker om framtiden. 

Felles for mange er at de kjenner at ingen andre vet hvordan de har det. Denne følelsen kan føre til økt belastning, spesielt om den vedvarer.

Å snakke med andre pårørende som har opplevd noe lignende kan være et viktig skritt ut av ensomheten. Ofte kan åpenhet føre til fellesskap.

Skam og skyldfølelse

Mange pårørende kan kjenne på skam og skyldfølelse. 

Noen kan i perioder tenke at de burde gjort mer for den syke. De kan ønske at de var mer tålmodige, orket mer, tålte mer, eller hadde bedre oversikt.

Sier du til deg selv at du burde ha gjort mer for resten av familien din, fulgt opp arbeidet ditt bedre, gledet deg mer over positive opplevelser eller tatt bedre vare på deg selv?

Skyldfølelsen kan reduseres når vi snakker med noen vi stoler på. Se for deg at din beste venn var i din situasjon: Hva ville du sagt dersom de fortalte at de hadde skyldfølelse?
 

Å prøve å ikke tenke på følelsen, bidrar gjerne til at den vokser.

Kari Bøckmann 

Å kjenne på skam er heller ikke uvanlig. Du kan være uendelig glad i, men samtidig være lei av og sint på, den som er syk. Noen beskriver en følelse av skam når de blir lettet når den syke blir innlagt på institusjon.

Noen pårørende kjenner også på skam knyttet til sykdommens symptomer, for eksempel forandringer i utseende, kognitiv svikt, uakseptabel atferd eller aggresjon. Andre kan kjenne på skam fordi de ikke klarer å ta vare på barna sine like godt som før, eller ikke klarer å ivareta økonomiske forpliktelser.   

Det er ikke alltid så lett å vite at det er skam vi kjenner. Det er lettere å sette ord på opplevelsen av skyld og utilstrekkelighet. For å unngå at skamfølelsen tar stadig større plass, kan det være til hjelp å sette ord på det sammen med noen du stoler på.

Fysiske helseproblemer og søvnvansker

Stress påvirker kroppen din. Når stresset blir langvarig kan det føre til fysiske helseplager.

Eksempler på disse helseplagene kan være:
  • hodepine 
  • muskel- og skjelettplager
  • fordøyelsesplager
  • svekket immunforsvar
  • hjerte- og karsykdommer
Det er ikke uvanlig å oppleve søvnforstyrrelser i krevende livssituasjoner. Noen sliter med å sovne, mens andre våkner midt på natten eller svært tidlig på morgenen. Noen plages av mareritt.

Forstyrret nattesøvn kan medføre:
  • økt bekymring, uro, irritabilitet og konsentrasjonsvansker
  • hormonell ubalanse som blant annet kan medføre endringer i matlyst
  • eksisterende plager – både kroppslige og psykiske – forverres

Overbelastning

Sykdom medfører betydelige endringer i hverdagslivet, noe som også kan være en følelsesmessig belastning. De som er rundt den syke, må ofte overta en rekke av hverdagslivets mange oppgaver, samtidig som det oppstår nye gjøremål.

Du som pårørende har kanskje ikke mulighet til å slappe av, og kjenner kanskje på utilstrekkelighet. I tillegg er du kanskje i en situasjon der det ikke er aktuelt å kjenne etter fordi de du har rundt deg først og fremst må ivaretas. Kanskje må du ha mer fokus på å forklare, tilrettelegge og koordinere enn på dine egne behov. 
 

Husk å ta på egen oksygenmaske først, før du hjelper andre.

Kari Bøckmann

Det kan være lurt å sette seg ned og lage en liste over oppgavene du gjør. Må du gjøre alle? Kan den syke fortsette å gjøre noen av oppgavene sine? Hvem kan du be om hjelp? Disse kan inkludere både fastlege, interesse- og pårørendeorganisasjoner. Du kan finne en oppdatert oversikt over disse tilbudene i vår Karttjeneste.

Hvilke oppgaver har du?
  • Oppfølging av barn (transport, lekser mv.)
  • Matlaging
  • Husvask og klesvask
  • Intimt stell 
  • Opptrening sosialt og fysisk
  • Betale regninger
  • Delta på møter
  • Gjøre innkjøp
  • Andre omsorgsoppgaver
  • Være koordinator overfor hjelpeapparatet

Opplevelsen av styrke og mening

Pårørenderollen er en naturlig del av livet. Mange opplever at pårørendeerfaringen bidrar til blant annet egenutvikling, nye perspektiver og vekst. Det kan oppleves positivt å kjenne på sin egen styrke.
 

Det var så meningsløst, sa folk. Det var ikke det. Livet vårt har aldri vært mer meningsfullt enn da vi tok i bruk alt vi hadde av menneskelige ressurser fordi du var livstruende syk. Vi ga alt og sparte ikke på noe, hverken for deg eller for hverandre.

Gunnhild Corwin


Det å være en støtte for den du er glad i, stå sammen i vanskelige og smertefulle situasjoner, er for mange meningsfullt og et eksempel på egen styrke. Det kan gi en opplevelse av fellesskap, nærhet og tilhørighet.

Noen beskriver at det å være pårørende har ført til at de:
  • har fått et nytt perspektiv
  • har fått et tettere forhold til sine nærmeste
  • får større modenhet, styrke og mestringsfølelse
  • lettere setter ord på vanskelige tema
  • får økt empati og omsorg for andre
  • har større toleranse for annerledeshet
  • engasjerer seg i frivillige organisasjoner
  • er takknemlige for små gleder
  • har ny kunnskap og innsikt
Opprinnelig publisert: 1. februar 2017
Sist oppdatert: 4. april 2022
Tilbake_pil
Tilbake
printer
Skriv ut