Ta vare på deg selv
Ta vare på den syke
Ta vare på familien
Ta vare på barna
Kursportal_knapp
Kursportal_knapp_hover
Kursportal_1440
Kursportal_1440_hover
Ta vare på familien
Tilbake_pil
Tilbake

Søsken

Søsken til en med sykdom og funksjonsnedsettelser kan vokse opp med mer bekymringer og større følelse av ansvar og omsorg enn andre barn. Voksne må hjelpe søsken å huske på sine egne behov.
Å snakke godt sammen
Søsken til barn med alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelse må forholde seg til et annet hverdagsliv enn sine jevnaldrende. Det er som regel noen andre som trenger mer tid med foreldrene, som krever mer oppmerksomhet og større grad av omsorg. Det kan hjelpe søsken til å forstå og håndtere denne familiebalansen dersom de blir inkludert og det er åpenhet om sykdommen.
 
Mange søsken blir gode til å ta hensyn til andre. Mange har også lært seg å bli gode på å håndtere følelser på egenhånd.
  • Kanskje trekker de seg tilbake når de får det vanskelig? 
  • Kanskje prøver de å ikke kjenne så mye etter eller sette ord på hva de føler? 
  • Kanskje finner de måter å trøste seg selv på?
  • Kanskje avleder de vanskelige følelser ved å spille spill, trene, oppsøke venner eller ved å gjøre andre ting? 

Dette er normalt. Utfordringer oppstår dersom søsken ikke erfarer at det går an å få trøst og støtte hos voksne, at de må håndtere alt alene.  

I mange familier hvor barn er syke eller har en funksjonsnedsettelse kan det være vanlig at foreldrene tilbringer mer tid med barna hver for seg. Familien blir på en måte mer «delt». For noen kan dette være en sorg, andre kan oppleve at dette er en god løsning.

Likeverdig oppvekst

Det er viktig at søsken kjenner at de er like betydningsfulle og like mye verdt som den som er syk. De må kjenne at de blir tatt vare på, og at voksne er der om de skulle trenge dem. Vissheten om dette er viktigere for søsken enn at voksne tilbringer like mye tid sammen med dem, som med den som er syk.
Vær oppmerksom på at mange søsken tar mer ansvar enn det voksne ber om. Det kan være storebroren som er best til å gi den syke lillesøsteren kveldsmat. Det kan være søsteren som setter seg med iPaden sammen med broren for å avlede når medisin skal gis, eller iler trøstende til hver gang den som er syk er lei seg.

Søsken tar ofte ansvar, ser hva de andre trenger og trår til – uavhengig av hva de er bedt om å gjøre. Foreldre må derfor være bevisste på hvilke oppgaver søsken får og hvilke oppgaver de påtar se. De trenger hjelp til å sette grenser dersom dette er nødvendig.

Dersom oppgavene de gjør går ut over deres mulighet til utvikling og trygghet, så gjør de for mye. Vær samtidig oppmerksom på at søsken er forskjellige. For noen søsken oppleves det svært positivt å være en som er i stand til å hjelpe den de er glad i, men det må ikke bli for mye.
 

Svært mange foreldre er plaget av dårlig samvittighet for at de får for lite tid med de andre barna.

Kari Bøckmann

Mange opplever å være i en mer eller mindre konstant unntakstilstand. Selv om en som foreldre gjør de riktige tingene, kan man ikke unngå at søsken og barn reagerer. Det er normalt. Det er stor forskjell på barn, og noen er mer sårbare enn andre. Tilleggsbelastninger utenom familiesituasjonen, på skole, blant venner etc. kan også være utslagsgivende.

Barn som har søsken med utviklingshemming kan oppleve mobbing, psykisk og fysisk vold, ekskludering og isolering både av sitt søsken og seg selv. 
Infolapp%20med%20binders

Fra 2018 er søsken som pårørende omtalt i Helsepersonelloven

Lovendringen betyr at helsepersonell har plikt til å undersøke om barn som er syke har mindreårige søsken og om disse trenger ivaretakelse og/eller informasjon. Loven gjelder også dersom barn dør og søsken blir etterlatte. Alle sykehus skal ha barneansvarlig personell som har som oppgave å følge med på at loven blir fulgt.
 
​ Loven kan du lese her:
Group%20947
Søsken må erfare at de kan oppsøke voksne når de sliter med vanskelige følelser, selv om den som er syk «objektivt sett» har det verre. De trenger å vite at foreldrene er der for å støtte dem. De trenger å kunne sette ord på egne behov, ønsker og følelser og oppleve seg verdifulle – i kraft av at de er seg selv, ikke bare fordi de er flinke til å være tilstede for andre.

De trenger også å vite at de har lov til å ha kompliserte følelser overfor den som er syk. Det går an å være glad i og inderlig irritert på en som er syk. Det er greit å være sint, sjalu, flau, irritert og frustrert. Søsken trenger hjelp og tillatelse til å uttrykke følelser som er vanskelige.

Søsken trenger å vite at foreldrene også kan være bekymret for dem, og at de har tid til dem. Å takke ja til avlastning eller legge opp til at andre tar vare på barnet med spesielle behov innimellom, gir søsken et tydelig signal om at du vektlegger å bruke tid også med dem.
 

Hvis jeg skulle trenge dem, kan jeg stole på at de kan stille opp da og at de har tid til meg også? Det er det vi trenger å formidle til barn.                                                                      

Psykologspesialist Torunn Vatne

Tenk over:

  • Hvilke endringer har søskenet opplevd som følge av sykdommen?
  • Hvor tilgjengelig er du for det de lurer på?
  • Er søskenet bekymret for hvordan du har det?
  • Har du tid til å snakke med barna om hverdagen deres?
  • Hva er viktigst for barna dine at du er til stede på?
  • Har barnet som er sykt andre venner enn sine søsken?
  • Kan søskenet ta med andre barn hjem?
  • Hvordan deler dere informasjon om sykdommen med andre?
  • Innebærer sykdommen symptomer eller situasjoner som kan være pinlige for søskenet?
  • Hva tenker søskenet om fremtiden? 
  • Har søskenet behov for å treffe andre søsken i samme situasjon?
Opprinnelig publisert: 1. februar 2017
Sist oppdatert: 29. september 2022
Tilbake_pil
Tilbake
printer
Skriv ut