Søsken
Søsken til et barn med en sykdom eller en funksjonsnedsettelse kan vokse opp med flere bekymringer og større ansvar enn andre barn. Voksne må ikke glemme å ivareta søskens behov.
Søsken til barn med alvorlig sykdom, utviklingsforstyrrelser eller funksjonsnedsettelser må forholde seg til et annet hverdagsliv enn sine jevnaldrende. Barn med store omsorgsbehov vil trenge mer tid og oppmerksomhet fra foreldrene. Åpenhet i familien kan gjøre det lettere for søsken å forstå og håndtere situasjonen.
Mange søsken blir gode til å ta hensyn til andre. Å ta hensyn er en god egenskap, men kan gå ut over egentid og egenutvikling. Ved liten åpenhet i familien, kan søsken bli nødt til å håndtere tanker og følelser på egenhånd.
Tegn på at søsken forsøker å håndtere hverdagen alene kan være at de:
- trekker seg tilbake når de får det vanskelig
- kjenner ikke så mye etter egne følelser eller sette ord på dem
- finner mer eller mindre hensiktsmessige måter å trøste seg selv på, som å spille, trene, oppsøke venner eller andre ting
Til en viss grad er det naturlig og normalt at barn finner ut av tanker og følelser på egen hånd, men det kan bli et problem hvis de erfarer at det ikke går an å få trøst og støtte hos voksne.
I mange familier hvor barn er syke eller har en funksjonsnedsettelse kan det være vanlig at foreldrene tilbringer mer tid med barna hver for seg. Familien blir på en måte mer «delt». For noen kan dette være en sorg, andre kan oppleve at det er en god løsning. Uansett er det lurt å snakke om situasjonen.
Likeverdig oppvekst
Søsken trenger å kjenne at de er like betydningsfulle og verdifulle som den som er syk. De må erfare at de blir tatt vare på, og at voksne er der om de skulle trenge dem. Vissheten om å være elsket er viktigere enn at voksne tilbringer like mye tid sammen med dem som med den som er syk.
Mange søsken tar mer ansvar enn det voksne ber om. En storebror kan ta initiativ til å gi en syk lillesøster kveldsmat. En storesøster kan uoppfordret sette seg sammen med lillebror for å avlede når medisin skal gis, eller iler trøstende til hver gang den som er syk er lei seg.
Søsken ser ofte hva andre trenger og trår til – uavhengig av om de er bedt det. Foreldre må derfor være bevisste på hvilke oppgaver søsken får og hvilke oppgaver de påtar seg. Av og til kan foreldre bidra med å sette grenser.
Barns ansvarsoppgaver må ikke gå ut over deres livskvalitet og mulighet til utvikling, samtidig som det å hjelpe til kan gi opplevelsen av å bidra med noe verdifullt. Snakk sammen om oppgaver, ansvar og fordeling.
Svært mange foreldre er plaget av dårlig samvittighet for at de får for lite tid med de andre barna.
Anne Kristine Bergem
Familier med sykdom kan oppleve å være i en mer eller mindre konstant unntakstilstand. Selv om en som foreldre gjør alt rett, vil barn ha følelser og reaksjoner. Det er normalt. Barn er forskjellige og vil reagere ulikt. Noen er også mer sårbare enn andre. Tilleggsbelastninger utenom familiesituasjonen, for eksempel på skolen eller i nærmiljøet har også stor betydning for hvordan barna i familien har det. Ikke alle følelser og reaksjoner skal tilskrives pårørendesituasjonen.
Barn som har søsken med utviklingshemming kan oppleve mobbing, psykisk og fysisk vold, ekskludering og isolering. De kan også være vitne til at søskenet opplever det samme.
Søsken trenger å erfare at de kan oppsøke voksne når de sliter med vanskelige følelser, selv om en i familien er syk. Foreldrene må vise at de er der for å støtte også de friske barna. Friske barn har også behov, ønsker, følelser og behov for å oppleve seg verdifulle – i kraft av at de er seg selv, ikke bare fordi de er flinke til å være tilstede for andre.
Barns trenger også å erfare at det er normalt å ha kompliserte følelser overfor den som er syk. Det går an å være glad i og inderlig irritert på en som er syk. Det er greit å være sint, sjalu, flau, irritert og frustrert. Søsken trenger støtte på og tillatelse til å uttrykke følelser som er vanskelige.
Søsken trenger å vite at foreldrene også kan være bekymret for dem, og at de har tid til dem. Å takke ja til avlastning eller legge opp til at andre tar vare på barnet med størst omsorgsbehov innimellom, gir søsken et tydelig signal om at foreldre også prioriterer dem.
Hvis jeg skulle trenge dem, kan jeg stole på at de kan stille opp da og at de har tid til meg også? Det er det vi trenger å formidle til barn.
Psykologspesialist Torunn Vatne
Tenk over:
- Hvilke endringer har søskenet opplevd som følge av sykdommen?
- Hvor tilgjengelig er du for det de andre barna lurer på?
- Er søskenet bekymret for hvordan du har det?
- Har du tid til å snakke med barna om hverdagen deres?
- Når er det viktig for barna dine at du er til stede?
- Har barnet som er sykt andre venner enn sine søsken?
- Kan søskenet ta med andre barn hjem?
- Hvordan deler dere informasjon om sykdommen med andre?
- Innebærer sykdommen symptomer eller situasjoner som kan være pinlige for søskenet?
- Hva tenker søskenet om fremtiden?
- Har søskenet behov for å treffe andre barn i samme situasjon som seg
Opprinnelig publisert: 1. februar 2017
Sist oppdatert: 20. mars 2023