Når man blir foreldre, endrer livet seg. Plutselig skal behovene til et annet menneske alltid settes foran egne behov. Det tilfører livet en ny dimensjon, men er også krevende. Når sykdom rammer familien, vil mange foreldre oppleve at barnas behov øker, samtidig reduseres gjerne foreldrenes kapasitet.
Mange foreldre kan kjenne at det er vanskelig å ivareta barna når sykdom eller andre livsbelastninger rammer. Selv om du som voksen ønsker det aller beste for barna dine, er det ikke alltid lett å ha krefter nok til å gjøre det du ønsker. Det er ikke uvanlig å kjenne på dårlig samvittighet og bekymring for barnets trivsel og livssituasjon.
Alle barn og foreldre er forskjellige og takler vanskelige situasjoner ulikt. Du som forelder kjenner ditt barn best. Likevel kan det være vanskelig å vite hva som er lurt å gjøre, særlig i en situasjon preget av sterke følelser og store krav til hva du skal håndtere.
Å vite at egen sykdom gir barna vanskelige dager, er vondt å tenke på. Noen voksne kan kjenne på skyld og skam for egen situasjon. Andre har så mye sinne og uro, at det rett og slett er vanskelig å legge merke til og ta innover seg hvordan barna har det.
Som forelder er det naturlig å ønske å skåne barna sine fra vonde og vanskelige ting. Men egentlig er det ikke mulig å skåne barn fra de vonde tankene og følelsene som dukker opp når en i familien er syk.
Anne Kristine BergemÅ være forelder
Når sykdom rammer familien, vil mange foreldre oppleve at kravene til dem øker betydelig. Hvis det er en selv som blir syk, skal man i tillegg til alt som hverdagen krever, håndtere egne bekymringer og egen frykt. I tillegg vil det kunne gå mye tid til undersøkelser og behandling. På toppen av det, skal man fortsette å være foreldre. Barna trenger oppfølging i hverdagen som før, og i tillegg trenger de informasjon og involvering i alt som handler om sykdommen.
Hvis det er den andre forelderen som blir syk, blir man pårørende selv, med alt det innebærer av belastninger i tillegg til at man skal ivareta barna og hverdagslivet.
Når et av barna blir syke eller skadet, rammes man av det som er alle foreldres verste frykt. Det er fristende å bruke alle krefter på det syke barnet fordi det kjennes riktig. Men så er hverdagen der med jobb, middager som skal lages og gulv som skal vaskes. Kanskje har det syke barnet søsken som skal fortsette med sine liv, i tillegg til at de trenger informasjon og ivaretakelse som pårørende.
Det kan oppleves overveldende å være i slike situasjoner. Det er naturlig å føle sinne, frustrasjon og maktesløshet.
Å være under stress får svært sjelden fram det beste i noen.
Anne Kristine Bergem
Ingen av oss er den beste versjonen av oss selv når vi er under press. Snarere blir terskelen for å bli irritert og utålmodig lavere. Kjefter og smeller man på omgivelsene uten egentlig grunn, kan det igjen forsterke følelsen av utilstrekkelighet.
