Arbeidet med barn som pårørende skal, så langt som mulig, skje i samråd og samarbeid med pasienten. Helsepersonell skal hjelpe til med å ta vare på barna gjennom å veilede og bistå foreldrene. Alt arbeidet skal i utgangspunktet skje innenfor rammene av taushetsplikten. Helsepersonell må derfor innhente samtykke fra den som er syk for å ivareta barna og samarbeide med andre. Hjelpen skal være helhetlig og sammenhengende, og aktuelle hjelpeinstanser må samarbeide.
Det er foreldre som har foreldreansvaret for barnet, som skal gi barnet omsorg og omtanke (barneloven §30). Det innebærer at det er foreldrene som har ansvaret for å informere og følge opp barn og unge når det oppstår helseproblemer i familien. Trenger barnet ytterligere oppfølging er altså utgangspunktet at det er foreldrene eller den med foreldreansvar som må ta avgjørelsen om å ta kontakt med helsetjenesten for å få hjelp.
I lovverket brukes begrepet «barn som pårørende» om barn (under 18 år) av pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig sykdom eller skade.
Helsepersonell har plikt til å:
- Avklare om pasienten har barn
- Avklare barnas omsorgssituasjon og informasjonsbehov
- Rådgi og veilede foreldre og andre med foreldreansvar
- Planlegge og gjennomføre tiltak i samarbeid med foreldrene
Arbeidet med barn som pårørende skal dokumenteres i pasientens journal.
Lovbestemmelsene om barn som pårørende er en pliktbestemmelse for helsepersonell, ikke en rettighetslov for barna. Lovbestemmelsene bygger på barnekonvensjonen. Mer om lovverket og utdypning av helsepersonell sine plikter finner du på
helsenorge.no, i ny
nasjonal veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten og i rundskrivet: «Barn som pårørende» som du finner
her.
Helsepersonell skal avklare om den som er syk har barn
Alt helsepersonell i kommunen og spesialisthelsetjenesten som kommer i kontakt med en pasient, skal avklare om den som er syk har mindreårige barn. (helsepersonelloven §10a, andre ledd). Navn, fødselsdato, adresse relasjon og omsorgssituasjon til barnet skal journalføres i pasientens journal (journalforskriften §8).
Helsepersonell skal avklare omsorgssituasjonen til barn og unge som er pårørende
Helsepersonell skal bidra til å ivareta behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha som følge av foreldrenes tilstand (helsepersonelloven §10a, første ledd).
Helsepersonell har altså plikt til å snakke med den som er syk om berørte barn og unge. Målet er å avklare situasjonen for barnet/ungdommen. Er de tilstrekkelig ivaretatt? Får de tilstrekkelig emosjonell støtte og informasjon? Er det aktuelt å sette inn tiltak?
For å vurdere hvordan barna har det og hva de eventuelt trenger, kan helsepersonell i denne vurderingen også snakke med andre som har foreldreansvaret. Det er å anbefale. Dersom du og den som er syk er uenige om behovet til, og omsorgssituasjon for, barnet eller ungdommen, har helsepersonell plikt til å hjelpe dere å finne ut av dette.
Hovedregelen er at informasjon og oppfølging av barn som pårørende må skje på grunnlag av samtykke fra den som er syk dersom det ikke foreligger unntaksbestemmelser som gir fritak fra taushetsplikten.
Helsepersonell skal veilede og gi råd til foreldre når barn og unge er pårørende
Helsepersonell skal tilby foreldre og andre med foreldreansvar råd og veiledning slik at de kan støtte barn og unge som er pårørende. Det kan innebære samtaler om:
Hvordan barn og unges hverdagsliv er påvirket av sykdommen?
Hva forstår barnet av det som skjer?
Hvem har dere rundt dere?
Er skolen/ barnehagen informert?
Vanlige behov hos barn og unge ved sykdom
Råd og tips
Hvordan snakke med barn og unge om sykdom
Hvem kan dere ta kontakt med om det er vanskelig?
Husk at forskjellige søsken i en søskenflokk kan ha ulike opplevelser og behov.
Helsepersonell kan planlegge og gjennomføre tiltak i samarbeid med foreldrene
Helsepersonell skal vurdere hvilke tiltak som er nødvendig for å ivareta barn som pårørende. Aktuelle tiltak kan være å:
- bidra til at barna får møte andre barn som er i samme situasjon
- gjennomføre en eller flere samtaler med barna, med eller uten foreldrene tilstede
- bidra til å informere skole/ barnehage
- utarbeide en «plan for familien» sammen med barn og unge
- samarbeide med andre tjenester, som helsesøster, kontaktlærer mv.
Dersom helsepersonell har grunn til å tro at barn blir mishandlet i hjemmet eller at det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, har helsepersonell plikt til å sende melding til barnevernet. Det samme gjelder når et barn har vedvarende og alvorlige atferdsvansker.
