Det er krevende å være pårørende
Du skal følge opp hverdagslivets store og små oppgaver samtidig som du lever i en situasjon der mye er forandret, følelsene er sterke og bekymringene er store. Du er en støtteperson for den som er syk og i tillegg gjerne en kontaktperson for helsetjenesten og en informasjonssentral for familiens øvrige nettverk. Du skal svare på spørsmål, sørge for praktisk tilrettelegging, informere og trøste, samtidig som du skal ta vare på deg selv. Det er vanlig å kjenne seg hjelpeløs, overveldet og alene i slike situasjoner.
Mange kan kjenne på skyldfølelse for ikke å strekke til, for at de ikke klarer å være tilstede nok for den som er syk eller for andre medlemmer av familien på en slik måte som de skulle ønsket. Det kan være ekstra vanskelig å måtte ivareta andres behov for informasjon og trøst i slike situasjoner. Mange foreldre ønsker at de kunne fulgt opp barna sine bedre, håndtert følelser annerledes, vært mer kravstore i møtet med helsetjenestene eller forstått mer. Noen kan ha skyldfølelse for at de i perioder har blandede følelser overfor den som er syk.
Tenk over hva du skal bruke din samlede energi til. Hva skal du prioritere først og sist. For noen er det viktig å øve seg på å sette grenser for seg selv og redusere kravene til egen effektivitet i vanskelige perioder. Vær oppmerksom på at mange pårørende kjenner på dårlig samvittighet når de setter tydelige grenser for andre.
Skyldfølelse er ikke noe pålitelig
kompass på at vi har gjort noe galt.
– Egil Arnsby, 2009
Prøv å identifisere stressfaktorer og påkjenninger og tenk over hvordan du eventuelt kan beskytte deg eller skape hvilepauser. Du klarer mye, men kreftene er ikke utømmelige. Vær bevisst på hvordan du bruker energien din. Tenk over hva og hvem som tapper deg for krefter og hva som gir ny energi.