Å snakke godt sammen
I krevende livssituasjoner kan det være vanskelig for oss å snakke godt sammen, særlig dersom vi er uenige, er preget av stress eller har sterke og vonde følelser. Vi kan oppleve at vi snakker forbi hverandre eller at vi misforstår hverandre. Budskapet vi ønsker å få frem kan fremstå på en utydelig måte eller følelsene kan bli uttrykt så sterkt at innholdet i det vi vil si blir borte.
Noen ganger vet du som pårørende ikke helt hva som er rett å gjøre. Hvor mye skal du spørre om det du lurer på og når bør du helst la den andre få være i fred? I slike situasjoner kan det være klokt at vi setter oss ned og snakker om hvordan vi snakker sammen og om hvilke ønsker vi har til hverandre når det gjelder kommunikasjon om det som er vanskelig. Du kan se mer om dette temaet, som kalles metakommunikasjon i filmen (ovenfor) fra psykologspesialist Torkil Berge.
Dere kan for eksempel snakke sammen om hvordan sykdommen påvirker forholdet mellom dere og hva dere konkret skal gjøre i situasjoner som er ekstra vanskelige. Da kan dere også gjøre avtaler om hva du som pårørende kan få vite og hvilken kontakt du kan ha med helsetjenesten. Noen ganger kan det bli konflikter og brudd i kommunikasjonen. Det er vanlig i alle familier og venneforhold, og trenger slett ikke å være farlig. Sett dere ned sammen når situasjonen har roet seg og snakk om hva som skjedde. Hva kan dere lære av hendelsen og hvordan kan dere forebygge at det samme skjer igjen?
Åpenhet fører gjerne til økt følelse av fellesskap og nærhet
Hvordan er det godt for dere å snakke sammen? Er det lurt å avtale faste tidspunkter der dere snakker om problemer og løsninger, slik at ikke hele døgnet blir fylt opp av snakk om det som er vanskelig? Husk at det å kommunisere godt handler om å være god til å lytte.
Tips til god kommunikasjon:
- Dere har et felles ansvar for å snakke sammen på en respektfull måte. Dersom du bruker formuleringer som «du må», «du bør» og «du skal», er det vanskelig å få til gode samtaler. Gi oppmuntring og vær tydelig på at du ønsker å støtte og hjelpe.
- Be om tillatelse til en samtale, avtal eventuelt et tidspunkt og forbered den andre på hva du vil snakke om.
- Skap trygge rammer ved å fortelle hvorfor du vil ha en samtale og ved å gjøre det på en tid og et sted hvor dere sitter i fred og ro.
- Ikke ta samtalen når du er opprørt, lei deg eller sint.
- Gi tydelig uttrykk for hva du trenger og hva du lurer på. Tenk på forhånd over hva du skal si og hvordan du ønsker å si det.
- Legg gjerne opp til korte samtaler, og ha heller flere slike samtaler ved behov.
- Negativ tenkning får ofte deprimerte mennesker til å lete etter negative tilbakemeldinger, også der de vitterlig ikke finnes. Snakk derfor jordnært og praktisk, og unngå dobbeltkommunikasjon.
- Det er viktig at personen får satt ord på sin opplevelse av situasjonen. Vær en god lytter fremfor straks å komme med råd eller motargumenter.
- Beskriv konkrete episoder fremfor å bruke generelle vendinger, og vær konkret på hva du har sett. Prøv for eksempel å forklare at du har lagt merke til en del endringer i atferd og at det gjør deg bekymret.
- Konsentrer deg om å snakke om dine egne følelser, bekymringer og behov, mer enn om dine antakelser om hva som gjelder for den andre. Bruk ordet «jeg» når du beskriver et problem. Be gjerne om tilbakemelding; hva vil han eller hun at du skal gjøre i en gitt situasjon?
- Anerkjenn opplevelsen til din samtalepartner, selv om den avviker fra din. Respekter at dere er forskjellige.
- Ikke overøs den andre med dine bekymringer. Det kan føre til at dere bytter roller. Du vil unngå at den andre må ta ansvar for hvordan du har det. Han eller hun har kanskje nok skyldfølelse og bekymringer fra før.
- Snakk rolig. Vær tydelig, med ett budskap av gangen. Unngå avbrytelser og still korte spørsmål.
- Unngå å si hva du tror den andre tenker. Spør.
- Spør slik at løsninger kommer til syne: «Hva gjør du når du føler at du får gjort det du vil gjøre?». «Hvordan vil en god situasjon være nå hvis du selv fikk bestemme?». «Hva skal til for at vi kan komme dit?».
- Dersom du blir avvist, ikke la dette gå for mye inn på deg. Det ligger mye kjærlighet og omsorg i det å formidle at du er bekymret. Kanskje vil den andre være klar for å snakke på et senere tidspunkt.
- Avslutt om mulig samtalen med å innhente informasjon om hvordan den er blitt opplevd av den andre: Hva fungerte bra, og hva kunne ha vært gjort annerledes?
