I krevende livssituasjoner kan det være vanskelig for oss å snakke godt sammen, særlig dersom vi er uenige, er preget av stress eller har sterke og vonde følelser. Vi kan oppleve at vi snakker forbi hverandre eller at vi misforstår hverandre. Budskapet vi ønsker å få frem kan fremstå på en utydelig måte eller følelsene kan bli uttrykt så sterkt at innholdet i det vi vil si blir borte.
Noen ganger vet du som pårørende ikke helt hva som er rett å gjøre. Hvor mye skal du spørre om det du lurer på og når bør du helst la den andre få være i fred? I slike situasjoner kan det være klokt at vi setter oss ned og snakker om hvordan vi snakker sammen og om hvilke ønsker vi har til hverandre når det gjelder kommunikasjon om det som er vanskelig. Du kan se mer om dette temaet, som kalles metakommunikasjon i filmen (ovenfor) fra psykologspesialist Torkil Berge.
Dere kan for eksempel snakke sammen om hvordan sykdommen påvirker forholdet mellom dere og hva dere konkret skal gjøre i situasjoner som er ekstra vanskelige. Da kan dere også gjøre avtaler om hva du som pårørende kan få vite og hvilken kontakt du kan ha med helsetjenesten. Noen ganger kan det bli konflikter og brudd i kommunikasjonen. Det er vanlig i alle familier og venneforhold, og trenger slett ikke å være farlig. Sett dere ned sammen når situasjonen har roet seg og snakk om hva som skjedde. Hva kan dere lære av hendelsen og hvordan kan dere forebygge at det samme skjer igjen?
Åpenhet fører gjerne til økt følelse av fellesskap og nærhet
Hvordan er det godt for dere å snakke sammen? Er det lurt å avtale faste tidspunkter der dere snakker om problemer og løsninger, slik at ikke hele døgnet blir fylt opp av snakk om det som er vanskelig? Husk at det å kommunisere godt handler om å være god til å lytte.
