Støtteordninger og økonomiske rettigheter

Tekst kommer...

Pårørende har i utgangspunktet ikke rett til dekning av reiseutgifter. Hvis du som pårørende skal få dekket reiseutgiftene, må legen dokumentere at pasienten trenger følge.

Det finnes to måter å få dekket reisen på. Hvis du reiser med rekvisisjon, trenger du ikke legge ut for billettene. Er det behov for å bestille billetter må legen fylle i ledsagerens navn på rekvisisjonen.

Hvis du reiser uten rekvisisjon, må du legge ut for reisen selv og få refundert reiseutgiftene i ettertid. Hovedregelen er at billigste reisemåte med rutegående transport dekkes. Du må fylle ut reiseregningsskjema for å få pengene refundert.
Oppholdsutgifter dekkes ikke, med noen unntak:

• Hvis du må overnatte som del av selve reisen, blir dette dekket
• Oppholdsutgifter kan dekkes med inntil det en tur/ retur reise ville ha kostet, dersom ledsager velger å oppholde seg ved sykehuset mens pasienten er innlagt
• Tapt arbeidsinntekt kan dekkes på visse vilkår
• I helt spesielle tilfeller der sykehuset vurderer at det er medisinsk nødvendig at pårørende er til stede for at medisinsk behandling skal kunne gjennomføres, skal oppholdsutgiftene bekostes av behandlingsinstitusjonen

Dekning av utgifter ved barns opphold på helseinstitusjon

Når barn (person under 18 år) er innlagt på helseinstitusjon har de rett til å ha en av foreldrene sammen med seg (jf. spesialisthelsetjenesteloven §3-6). Denne forelderen skal ha tilbud om overnatting i institusjonen, fortrinnsvis i nærheten av barnet. Dersom institusjonen ikke kan tilby overnatting, skal institusjonen dekke utgifter til hotell eller pensjonat etter etter institusjonens anvisning (forskrift 1. desember 2000 nr 1217, § 8). Foreldre som er hos barnet sitt når det er innlagt i helseinstitusjon, skal ha mulighet til å kjøpe mat til samme pris som personalet betaler. Foreldrene skal også gis tilbud om å spise på avdelingen sammen med barnet. Når foreldre er hos sitt barn store deler av døgnet for å kunne ha tilsyn med barnet og delta i den daglige pleien og omsorgen av barnet, skal minst en av dem gis gratis mat i institusjonen. Ved alvorlig eller livstruende sykdom gjelder dette begge foreldrene (forskriften §9).

Det er også gitt nærmere regler for dekning av reiseutgifter for ledsager (foreldre) i forbindelse med innleggelse og utskrivning, ved senere innkallelser for at foreldre skal kunne være hos sitt barn, for informasjon om sykdomsutvikling, eller for nødvendig opplæring i forbindelse med barnets sykdom og videre behandling og bleie. Det skal også gis dekning for reiseutgifter for foreldre dersom barnet oppholder seg over 14 dager i institusjon og en forelder har behov for å reise hjem. Det dekkes en reise tur/ retur per uke for en forelder.

Videre ytes erstatning for tapt arbeidsfortjeneste etter egne satser for tapt arbeidsfortjeneste til nødvendig ledsager ved barns sykdom.
 

Barn som besøker syke foreldre

Barn under 14 år kan få dekket nødvendige utgifter til reise for å besøke foreldre på sykehus. Pasienten må ha en livstruende sykdom og ikke makte å reise hjem selv, og behandlingen må vare i minst to uker. Det må foreligge uttalelse fra behandlende lege for at disse utgiftene skal dekkes. Dekningen er begrenset til én reise per uke.

Reisen kan bestilles hos Pasientreiser, telefon 05515
 

Du kan ha rett til pleiepenger ved tilsyn av alvorlig sykt barn. Du kan også ha rett til ytelsen hvis du pleier en syk nærstående i hjemmet i livets sluttfase. Pleiepenger kan tilstås ved tap av pensjonsgivende inntekt grunnet fravær fra arbeidet når et barn, en barnepasser eller en nærstående er syk. Pleiepenger ytes etter de samme reglene som gjelder for sykepenger. Du kan lese mer og søke om pleiepenger på NAV sine nettsider.
 

Pleie av nærstående i livets sluttfase

Den som pleier en nærstående i hjemmet i livets sluttfase kan ha rett til pleiepenger i inntil 60 dager (per pasient). Pleien må foregå i hjemmet til den som er syk eller i hjemmet til den som pleier.

Den som pleier kan eksempelvis være et familiemedlem eller en person man har en nær relasjon til. Flere kan dele på omsorgen. Den som er syk skal som hovedregel samtykke til pleien. Legeerklæring fra behandlende lege eller helseinstitusjon må vedlegges søknaden.
 

Pleiepenger ved barns sykdom

Den som har omsorgen for et alvorlig sykt barn kan ha rett til pleiepenger. Det er en forutsetning at den som skal motta pleiepengene må oppholde seg i helseinstitusjonen eller være hjemme, fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie. Begge foreldrene kan få pleiepenger samtidig dersom barnet har en alvorlig sykdom.

I situasjojner der barnet har en «mindre alvorlig» sykdom og er eller har vært innlagt i en helseinstitusjon eller er behandlet poliklinisk, kan det ytes pleiepenger til barnet er 12 år hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie.

I tilfeller der sykdommen er varig er retten til pleiepenger begrenset til perioder der den er ustabil. Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersom det er nødvendig av hensyn til barnet. Pleiepengene kan graderes ned til 50 prosent.

Legeerklæring fra den helseinstitusjonen som har ansvaret for behandlingen av barnet må vedlegges søknaden. Det må dokumenteres at søkeren må være borte fra arbeidet.

Kontakt NAV for mer informasjon, telefon 55 55 33 33.

Ved omsorg for personer med psykisk utviklingshemming som har livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, ytes pleiepenger uten hensyn til aldersgrensen på 18 år.

Dersom pleieforholdet opphører fordi barnet dør, kan pleiepenger gis i inntil tre måneder etter dødsfallet. Det er da et vilkår at det har vært gitt fulle pleiepenger i tre år.  

Har du ikke opptjent rett til pleiepenger, så kan omsorgslønn og/ eller hjelpestønad være alternativer.
 

Har du omfattende pleie- og omsorgsoppgaver kan du ha rett til omsorgslønn. Kommunen plikter å ha et tilbud om dette (helse- og omsorgstjenesteloven §3-6).

Du kan søke om omsorgslønn hvis du har særlig tyngende omsorgsoppgaver. Som oftest gis ytelsen til et familiemedlem, men venner eller andre som står personen nær kan også søke om.

Den som mottar omsorgen må ha et stort omsorgsbehov grunnet alder, funksjonshemming eller sykdom. 
 

Hvordan søke om omsorgslønn?

Du kan ta kontakt med kommunen for å få søknadsskjema og informasjon. 

Kommunen kan ikke avslå en søknad fordi den ikke har en slik ordning eller av økonomiske årsaker, men kommunen kan tilby andre tjenester for å dekke omsorgsbehovet. Ofte er det en forutsetning at man har søkt om hjelpestønad fra NAV, før omsorgslønn kan innvilges. Ytelsene vil bli samordnet.
 

Utbetalingens størrelse

Utbetalingen er ofte lav, og erstatter ikke ordinær arbeidsinntekt. Det er kommunen som avgjør ytelsens størrelse. Lønnen er skattbar inntekt, er pensjonsgivende inntekt og gir rett til sykepenger. I stortingsmeldingen Morgendagens omsorg er et av målene at det skal iverksettes et videre utviklingsarbeid med tanke på å forbedre omsorgslønnsordningen. Dette arbeidet pågår nå.

Klage

Både den som trenger og den som gir omsorg har rett til å klage på kommunens vedtak (pasient- og brukerrettighetsloven §7-2). Klagefristen er tre uker fra vedtaket ble mottatt. Klagen sendes til kommunen. Fylkesmannen er klageinstans.

• Når en person har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig nedsatt, kan det ytes støtte til tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for å bedre personens funksjonsevne i dagliglivet, eller fro at vedkommende skal kunne bli pleid hjemme (folketrygdloven §§10-6 og 10-7) Eksempel på dette er støtte til eller utlån av tekniske hjelpemidler som justerbar seng og forflytningshjelpemidler.
   
• En person som er ufør kan ha rett til grunnstønad og hjelpestønad (folketrygdloven kapittel 6). Grunnstønaden ytes for å kompensere for løpende ekstrautgifter som skyldes varige sykdomstilstander, for eksempel drift av tekniske hjelpemidler eller transport. Hjelpestønaden skal gi kompensasjon for særskilt tilsyn og pleie av den uføre i hjemmet (privat pleieforhold). Ved tildeling og utmåling av omsorgslønn kan det tas hensyn til tildelt hjelpestønad.