15. mars 2019

Økende interesse for framtidsfullmakt

Vi kan alle bli så skrøpelige at vi ikke lenger kan ivareta egne interesser. Hvem skal hjelpe deg da? Skriv en framtidsfullmakt, så kan du selv bestemme hvem som skal ivareta din økonomi eller dine personlige interesser, står det på nettsida til Fylkesmannen.

Framtidsfullmakt?

Mange er opptatt av dette. Da Demensforeningen i Stavanger inviterte til møte om framtidsfullmakt og testamente med advokat Håkon Noraas fra Advokathuset Stavanger som foredragsholder, møtte så mange opp at ekstra stoler måtte hentes inn. Og etter foredraget var mange hender i været for å stille spørsmål. Mange var tydeligvis pårørende.

Det er mange skrekkhistorier om hvordan eldre og skrøpelige kan bli lurt. Aftenposten hadde denne måneden en sak med overskrift «God hjelper loppet Unni for titalls millioner». Den såkalt gode hjelperen kom inn i Unnis liv som leietaker og hjelper. Nå er han tiltalt for å ha bedratt henne for mange millioner. En ordning med framtidsfullmakt kan forhindre slike forsøk på bedrageri.

Må fortsatt være samtykkekompetent

Kort fortalt er framtidsfullmakt en ordning som gir én eller flere personer rett til å representere deg når du har fått en sykdom, som demens, eller alvorlig svekket helsetilstand som gjør at du ikke lenger er i stand til å ivareta dine egne interesser på de områdene som er omfattet av fullmakten. Men man må skrive en slik framtidsfullmakt mens man fremdeles er i stand til det, man må være såkalt samtykkekompetent, altså at du skjønner og kan vurdere hva du skriver under på.

Med en fullmakt kan du selv påvirke hvem som skal hjelpe hvis du i framtida trenger hjelp til å ivareta egne interesser. Denne ordningen med framtidsfullmakt kom med den nye vergemålsloven i 2013, og er en frivillig, privatrettslig ordning.

– Ved kontoret vårt opplever vi at det stadig er flere som velger å opprette en framtidsfullmakt, fortalte advokat Noraas på møtet. Men fremdeles er det slik at mange tenker på å lage en ordning, men så blir det bare med tanken.

Vi har en gammel arvelov, laget
for en annen tid, da familieforhold
ofte var enklere.

^{– Håkon Noraas, advokat}

Noraas gikk gjennom de formelle kravene til en framtidsfullmakt, hvem som kan være fullmektig, hvem som kan være vitner, hva som kan stå i en fullmakt, at det bør legges ved en legeerklæring om at den som oppretter fullmakt og skriver under, har samtykkekompetanse. Flere detaljer er å finne på fylkesmannens nettsider.

Mindre hodebry

Et viktig spørsmål er hvorvidt framtidsfullmakten gir tillatelse til salg av eiendom. Det kan være aktuelt hvis den som har gitt fullmakten, bor alene og må flytte på sykehjem.

– At spørsmålet om salg av eiendom er avklart, kan spare pårørende for mye bry. Men her må man være nøye og tenke seg grundig om, sa Noraas, som anbefalte noe bruk av advokathjelp.

En framtidsfullmakt trer i kraft når situasjonen har blitt slik at den som har gitt fullmakten, ikke lenger er i stand til å ivareta egne interesser. Det må foreligge en legeerklæring på det, og framtidsfullmakten kan så sendes til fylkesmannen, som kvitterer på at den har trådt i kraft.

Flere på møtet var også opptatt av arvespørsmål og testamentet.

– En framtidsfullmakt regulerer forhold så lenge du er i live. Et testamente regulerer det som skjer når du har gått bort. Vi har en gammel arvelov, laget for en annen tid, da familieforhold ofte var enklere. Nå lever mange i et samboerforhold, det kan være «mine og dine» barn, mer kompliserte forhold som skaper større behov for et testamente, sa advokat Håkon Noraas.

Hvordan du oppretter en fremtidsfullmakt finner du her.

For mer informasjon om hvordan du går fram, se Vergemålsportalen.no