li-xiang-xDO2nNiVnaI-unsplash

← Gå tilbake

Screenshot%202021-04-06%20at%2014_09_55
Marie Rein Bore
Journalist
Publiseringsdato: 13.12.17

– Fint å møte unge som er i samme situasjon

– Mamma har vært syk så lenge jeg kan huske, sier 15 år gamle Ida fra Jørpeland.
Slik​ ​er​ ​det​ ​når​ ​mamma​ ​har​ ​en​ ​kronisk​ ​somatisk​ ​sykdom.​ ​Men​ ​dette​ ​skal​ ​ikke​ ​handle​ ​om​ ​mammaen, men​ ​om​ ​Ida​ ​som​ ​er​ ​ungdom​ ​og​ ​pårørende,​ ​og​ ​som​ ​sitter​ ​i​ ​ungdomsrådet​​​ ​på​ ​SUS​ ​(Stavanger Universitetssykehus).​ ​I​ ​dette​ ​ungdomsrådet​​​ ​er​ ​Ida​ ​en​ ​av​ ​to​ ​pårørenderepresentanter.

Onsdag​ ​6. desember​ ​var​ ​Ida​ ​på​ ​besøk​ ​på​ ​Pårørendesenteret​​ ​Stavanger​ ​for​ ​å​ ​fortelle​ ​om ungdomsrådet​ ​ved​ ​SUS.​ ​Der​ ​møtte​ ​hun​ ​en​ ​gruppe​ ​unge​ ​pårørende​ ​som​ ​samles​ ​på​ ​Pårørendesenteret en​ ​ettermiddag​ ​hver​ ​fjortende​ ​dag.​ ​Senteret​ ​har​ ​nå​ ​to​ ​slike​ ​grupper,​ ​leder​ ​er​ ​Lise​ ​Rasmussen.

– Det​ ​var​ ​mamma​ ​som​ ​så​ ​at​ ​SUS​ ​hadde​ ​et​ ​opplegg​ ​med​ ​et​ ​ungdomsråd,​ ​og​ ​jeg​ ​søkte​ ​om​ ​å​ ​få​ ​bli​ ​med, forteller​ ​Ida.

– Hva​ ​gjør​ ​dere​ ​i​ ​ungdomsrådet?
– ​Ungdomsrådet​ ​er​ ​et​ ​rådgivende​ ​organ​ ​for​ ​ledelsen.​ ​​Vi​ ​tar​ ​opp​ ​spørsmål​ ​om​ ​hvordan​ ​vi​ ​som ungdommer​ ​vil​ ​ha​ ​det​ ​på​ ​sykehuset,​ ​​og​ ​for​ ​barn​ ​som​ ​er​ ​pårørende.​​ ​Før​ ​jeg​ ​ble​ ​med,​ ​hadde​ ​de​ ​laget en​ ​plakat​ ​med​ ​overskrift​ ​«Bare spør».​​ ​Den​ ​er​ ​en​ ​oppfordring​ ​til​ ​de​ ​ansatte​ ​på​ ​sykehuset​ ​om også​ ​å​ ​snakke​ ​med​ ​oss​ ​som​ ​er​ ​unge, vi som er ​i​ overgangen​ ​fra​ ​barn​ ​til​ ​voksen.​ ​ ​​Jeg​ ​har​ ​vært​ ​med​ ​på to​ ​møter​ ​i​ ​rådet​ ​siste​ ​halvåret.​ ​I​ ​tillegg​ ​har​ ​vi​ ​også​ ​møttes​ ​en​ ​lørdag,​ ​ikke​ ​for​ ​å​ ​ta​ ​opp​ ​om​ ​ting​ ​som​ ​bør skje​ ​på​ ​sykehuset,​ ​men​ ​for​ ​å​ ​kose​ ​oss.​ ​​Jeg​ ​kunne​ ​ikke​ ​være​ ​med​ ​på​ ​det,​ ​men​ ​det​ ​så​ ​ut​ ​som​ ​de​ ​som var​ ​der​, ​koste​ ​seg​ ​med​ ​å​ ​lage​ ​mat​ ​sammen,​ ​sier​ ​Ida.

– Snakker​ ​de​ ​på​ ​sykehuset​ ​med​ ​deg​ ​når​ ​du​ ​er​ ​der​ ​som​ ​pårørende?
Ida​ ​drar​ ​på​ ​det. –​ ​Jo,​ ​de​ ​prater​ ​litt​ ​når​ ​jeg​ ​er​ ​på​ ​besøk​ ​hos​ ​mor​ ​når​ ​hun​ ​er​ ​innlagt.​ ​En​ ​gang​ ​snakket lillesøster​ ​og​ ​jeg​ ​med​ ​en​ ​lege​ ​og​ ​en​ ​sykepleier.​ ​De​ ​fortalte​ ​hva​ ​sykdommen​ ​til​ ​mor​ ​gikk​ ​ut​ ​på,​ ​forteller hun.

– Hvordan​ ​er​ ​det​ ​å​ ​være​ ​ungdom​ ​og​ ​pårørende?
– Hvis​ ​mor​ ​hadde​ ​vært​ ​frisk,​ ​ville​ ​hun​ ​orket​ ​litt​ ​mer,​ ​kunne​ ​vært​ ​med​ ​mer​ ​på​ ​ting,​ ​sier​ ​Ida.

Men​ ​Ida​ ​tror​ ​ikke​ ​hun​ ​må​ ​gjøre​ ​mer​ ​husarbeid​ ​hjemme​ ​enn​ ​andre​ ​jenter​ ​i​ ​klassen.​ ​Hun​ ​har​ ​ikke snakket​ ​om​ ​morens​ ​sykdom​ ​med​ ​venner,​ ​men​ ​som​ ​hun​ ​sier​ ​«De​ ​vet​ ​jo​ ​om​ ​det».​ ​Hun​ ​har​ ​en​ ​ordning med​ ​skolen​ ​om​ ​at​ ​hvis​ ​moren​ ​må​ ​på​ ​sykehuset​,​ ​gir​ ​moren​ ​beskjed​ ​til​ ​lærerne,​ ​som​ ​gir​ ​beskjed til​ ​Ida.

– Hvordan​ ​trives​ ​du​ ​i​ ​ungdomsrådet​ ​på​ ​SUS?
– ​Jeg​ ​trives​ ​godt,​ ​alle​ ​er​ ​hyggelige.​ ​​Det​ ​er​ ​fint​ ​å​ ​møte​ ​​andre​ ​​unge​ ​som​ ​​kanskje​ ​​er​ ​i​ ​samme​ ​situasjon. Opplegget​ ​er​ ​at​ ​man​ ​sitter​ ​to​ ​år​ ​i​ ​rådet,​ ​og​ ​så​ ​kan​ ​man​ ​søke​ ​om​ ​å​ ​fortsette.​ ​Jeg​ ​tror​ ​jeg​ ​kommer​ ​til​ ​å søke​ ​på​ ​nytt.​ ​Det​ ​kan​ ​bety​ ​mye​ ​å​ ​møte​ ​noen​ ​som​ ​vet​ ​hvordan​ ​det​ ​er​ ​og​ ​kan​ ​forstå​ ​bedre​,​ ​det​ ​er​ ​ikke alltid​ ​venner​ ​skjønner​ ​hva​ ​som​ ​skjer​,​ ​sier​ ​Ida​.

← Gå tilbake

Tips & råd


Artikler med tips og råd til pårørende i ulike livssituasjoner, samt selvhjelpsmetoder.

Gå til Tips & råd

Min historie


Solveig og Christof Obrecht-Speth blei for sju år sidan foreldre til ei jente som blei fødd altfor tidleg. Det betydde tre månadar på sjukehus og mange dagar i spenning og uvisse om korleis det ville gå med veslejenta.

Les mer

Finn hjelp der du bor


En landsdekkende karttjeneste hvor du kan finne hjelpetiltak for pårørende, samt regionale og nasjonale støttetiltak. 

Gå til karttjenesten