Vi trenger din hjelp for å løfte fram et godt og systematisk pårørendearbeid i kommune-Norge. Mellom 1. april og 1. juni kan du nominere den kommunen du mener bør vinne. Stor som liten – alle har like store vinnersjanser, men de må først nomineres.
Rådene fra Larvik er klare: Ansett en dedikert person til å koordinere pårørende arbeid. Hent info, råd og erfaringer fra andre kommuner. Ikke være redd for å starte, hva kan gå galt?
Dette er rådene pårørendekoordinator Helen Norlin i Larvik gir kommuner som vil jobbe med systematisk med pårørendearbeid. Og i Larvik har mye skjedd.
– Hva dere har gjort av pårørendearbeid i Larvik?
– Vi startet i 2015 med en pårørendekoordinator, vi var heldige og fikk midler fra Helsedirektoratet. Hva skulle vi gjøre? Skulle vi lage tilbud til en gruppe av pårørende eller skulle vi favne alle? Vi fant ut at vi ikke kunne utelukke noen. Til pårørendesentret i Larvik skulle alle pårørende være velkomne uansett diagnosen til den de er pårørende til. Vi samlet info om hva vår kommune allerede tilbyr av hjelp til pårørende, og hva andre kommuner gjør.
Vi fikk masse god hjelp fra Sandefjord
kommune og Pårørendesenteret i Stavanger.
– De var veldig rause med å dele erfaringer og materiale som de hadde brukt. Vi informerte om pårørendesenteret i lokalavisen og informerte på ledermøte og info på mail. Vi samlet et pårørendepanel med ulik erfaring for å sikre at tilbud vi kommer med, er noe de virkelig trenger. Vi begynte med å starte et pårørendekurs, 3 kvelder á 3 timer, tema: Hva er viktig for deg? For eksempel, hva fyller på energi og hva tapper deg for energi? Kommunikasjon med helseapparatet osv.
– Første kurs ble raskt fylt opp, og vi startet et nytt kurs umiddelbart etter første. Deretter har vi hatt pårørendekurs fire ganger per år. Vi har gode tilbakemeldinger på at det er nyttig med en arena der pårørende uansett bakgrunn kan møtes og drøfte sin situasjon med andre som har lignende erfaring. Deling av erfaring og refleksjon i felleskap er viktig her. «Å bli møtt med forståelse og ikke medlidenhet,» som en av deltakerne sa. Disse kursene har jeg sammen med en som har lang erfaring med å være pårørende.
Etter første kurs kom et ønske om en arena der pårørende kan møtes uformelt for en prat over en kopp kaffe.
– Jeg kontaktet Frivilligsentralen for å spørre om det var mulig å låne deres lokaler en gang per måned. Det var det, vi holder også pårørendekursene der. Etter det har vi hatt pårørendecafé siste onsdagen hver måned.
I tillegg oppdaget vi raskt at det
var behov for individuell veiledning.
Noen har behov for å «sortere» tankene sine i hodet, andre trenger å få fortelle sin historie til noen som lytter, andre trenger hjelp til å finne frem i systemet, og noen har behov for veiledning til seg selv i å håndtere livet sitt.
– Vi startet også med å finne frem til ulike tilbud som finnes fra før i Larvik kommune og kartlegge dem, blant annet Pårørendeskolen for demens og Møteplass innenfor psykisk helse.
Det viste seg å være behov for en nettside for pårørende der informasjon om tilbud og annet er lett tilgjengelig både for pårørende, men også for ansatte i kommunen. En ressursgruppe innenfor ulike virksomheter satte seg sammen for å finne frem til hva som skal stå på en slik nettside.
Vi vet at mange pårørende strever både fysisk
og psykisk, «livet setter seg i kroppen.»
– På bakgrunn av det tilbyr vi nå Livsstyrketrening. Det er i samarbeid med avdeling Friskliv og mestring i Larvik og Sandefjord kommune, det vil si at vi har Livsstyrketrening i Sandefjord på dagtid og i Larvik på kveldstid for å møte behovene til pårørende.
Larvik har også en arbeidsgruppe på tvers av virksomheter som arbeider med en ny rutine i forhold til barn som pårørende. Dette er en rutine som skal «fange opp barn som pårørende» på et tidlig stadium. Barn som pårørende skal tas på alvor og ikke bli behandlet tilfeldig. Dette arbeidet har utviklet seg til også å omfatte skole og barnehager. Den nye rutinen er klar og skal implementeres i løpet av 2017.
– Hva har vært enkelt, og hva har vært vanskelig?
– Det har vært enkelt å få støtte fra ledelsen i kommunen. Pårørendearbeid er prioritert, og det gjør et slikt arbeid lettere. Det gjør det lettere å «spre» tilbudene videre til de som trenger det.
Det som har vært vanskelig i starten, er å samle all informasjon på et sted. At alle vet om hverandres tilbud i en kommune, alt fra helsesøstertjenesten, familiesentrene, hjemmesykepleien og psykisk helse osv. Pårørende finnes i alle virksomheter. Det har Larvik nå løst med en felles nettside som er til stor hjelp.
– Hvordan klarte dere å komme i gang så tidlig med utvikling av pårørendearbeidet?
– Engasjement! Det var bare å starte! Begynne med et konkret tiltak. Være nysgjerrig på hva er det pårørende har behov for?
Ledelsen var med på laget, de var med på å spre tilbud om pårørendekurs og pårørendesentret, dermed begynte ballen å rulle.
– Har dere planer om nye tiltak dette året?
– Nye planer for i år er kurs i Mindfullness til høsten. Mindfullness er et verktøy som kan redusere stress, og et verktøy deltakerne kan bruke hjemme på egen hånd. Vi fortsetter som tidligere med pårørendekurs, cafe, veiledning, livsstyrketrening og implementering av rutinen «Barn som pårørende, hva gjør jeg».
