Ta vare på deg selv
Ta vare på den syke
Ta vare på familien
Ta vare på barna
Kursportal_knapp
Kursportal_knapp_hover
21. juni 2021

Hjelper pårørende til spillavhengige

– Problematisk spilleatferd drar med seg så mye vondt også for den nærmeste familie. Mange kjenner på skam fordi de har latt seg lure og gitt penger til den spilleavhengige, sier Unn Birkeland, daglig leder av Pårørendesenteret.
Spillavhengighet%20Marie
Hun forteller at mange pårørende til spilleavhengige gjennom årene har tatt kontakt med senteret fordi de er i en vanskelig situasjon.

– De har opplevd at noen de er nær pårørende til, har spilt bort mye penger, penger som skulle gått til hus, hjem, barn. Som pårørende hadde de tillit til sine nærmeste, og når den tilliten blir misbrukt, er det vondt, sier Birkeland.
 

Hever kompetansen

Senteret har nå fått 100.000 kroner fra Helsedirektoratet og 90.000 kroner fra Lotteritilsynet for å heve kompetansen hos de ansatte når det gjelder å hjelpe pårørende til spilleavhengige. I løpet av høsten skal fagfolk fra Blå Kors og andre organisasjoner som har jobbet med problematisk spilleatferd, holde foredrag for de ansatte på Pårørendesenteret.
 

Økonomisk utroskap oppleves gjerne som like vanskelig å forholde seg til som annen utroskap. Og det kan være vanskelig å gjenopprette tilliten til den man er pårørende til.


Ifølge Blå Kors er spillavhengighet er en avhengighet på lik linje med alkohol og narkotika. Pengespillavhengighet er en diagnose både i amerikanske, europeiske og norske diagnosesystemer og karakteriseres av manglende kontroll over spillingen. Spillingen dominerer livet – både tanker, følelser og atferd. 
 

Et voldsomt svik

Eksakte tall for hvor hyppig tilstanden er i Norge, finnes ikke. Tallene varierer fra rundt 50.000 til rundt 120.000. I USA anslås at én til tre prosent av befolkningen lider av spilleavhengighet. 
 

Noen har også prøvd å skaffe seg penger på kriminelt vis i håp om å kunne betale spillegjelden, og det hele har blitt en stor påkjenning for pårørende både følelsesmessig og økonomisk.


Fagkonsulent Anne Torill Brimsø ved Pårørendesenteret forteller at alle fagkonsulentene har hatt kontakt med pårørende som har henvendt seg til senteret fordi en av deres nærmeste er spilleavhengig. Hun sier at ofte er spilleavhengigheten kombinert med andre helseutfordringer.

– Den pårørende har opplevd et voldsomt svik. Økonomisk utroskap oppleves gjerne som like vanskelig å forholde seg til som annen utroskap. Og det kan være vanskelig å gjenopprette tilliten til den man er pårørende til.
 

Grensesetting viktig

– I begynnelsen har mange trodd at spillelysten ville gå over og gitt penger, - gjerne gang på gang. Men så har mange erfart at den spilleavhengige har lånt penger flere steder,  tatt opp ufordelaktige lån i banken, ja, til og med prøvd å skaffe seg penger på kriminelt vis i håp om å kunne betale spillegjelden, og det hele har blitt en stor påkjenning for pårørende både følelsesmessig og økonomisk, sier Brimsø.
 

Grensesetting er vanskelig, og mange bruker lang tid, ja, kanskje år før de er klar til å sette grenser. Vi som er fagfolk skal ikke presse dem, pårørende må selv finne ut og erfare hvilke grenser de vil sette.


Hun sier at for de pårørende blir grensesetting et viktig tema:

– Mange fortviler og kan være redde for å sette grenser, for å nekte å gi den spilleavhengige penger, fordi den det gjelder kan true med selvmord. Grensesetting kan være vanskelig, og mange bruker lang tid, ja, kanskje år før de er klare til å sette grenser. Vi som fagfolk skal ikke presse pårørende. De må selv finne ut og erfare hvilke grenser de vil sette i sitt forhold til den spilleavhengige. Vi må være varsomme i tilnærmingen. Vi erfarer at når pårørende kommer, kan de være utslitt.  Å gi dem tid og rom til å samle krefter og bli sterkere, kan bidra til at det blir lettere å ta kloke valg.

Men følelsen av å bli sveket og utnyttet kan sitte i kroppen lenge, også etter at den spilleavhengige har klart å komme seg ut av den problematiske spilleatferden:

– Den pårørende kan fremdeles ha en uro i kroppen: Vil han eller hun begynne på igjen? Og en del pårørende må slite i mange år med dårlig økonomi fordi de i sin maktesløshet tok opp lån eller ga store summer for å hjelpe den spilleavhengige, sier fagkonsulent Anne Torill Brimsø.


 
Fellestrekk med andre avhengigheter

I en fagartikkel fra KoRus-Øst, et statlig kompetansesenter innen rusomsorgen, blir det understreket at spilleavhengighet har visse fellestrekk med andre avhengigheter, til tross for at man ikke inntar noe kjemisk preparat. Beskrivelsen av avhengighet, uansett om det er spill, alkohol, narkotika, legemiddel eller annen adferd, kan deles inn i seks hovedpunkter:
 

1. Dominansen 

En person som er blitt avhengig er veldig opptatt med å spille, drikke, ruse seg etc. Mye tid og ressurser går med til å tenke på, eller skaffe penger eller tid til å fortsette aktiviteten. 
 

2. Sinnsforandringen 

Rusmiddelet eller spillet gir personen en rask sinns­forandring som medfører ønsket flukt eller "kick". 
 

3. Toleranseøkning 

For mange avhengige gjelder det hele tiden å måtte øke dosen for å få den ønskede effekten. For en spilleavhengig som søker spenning innebærer det at han må satse stadig større beløp for å oppleve "kicket" (spenning). Toleransesøking inntreffer ikke alltid og vil oppleves forskjellig fra person til person. 
 

4. Abstinensen 

Spilleavhengige som ikke får spille, kan oppleve lign­ende symptomer som kjemiske misbrukere, til tross for at de ikke inntar noe preparat. De kan for eksempel oppleve stress­reaksjoner som uro, angst, hjerteklapp og føle seg syke. 
 

5. Konflikter eksterne / interne 

En misbruker havner i konflikter med sine omgivelser, for eksempel familien, arbeidsplassen, venner. Han kjemper også med indre konflikter som skam/skyldfølelse og følelser av forakt for seg selv. Samtidig vil en annen stemme i personen skyve disse tankene unna, og misbruket fortsetter. 
 

6. Tilbakefall 

Det er veldig vanlig at den som prøver å bryte med sin avhengighet og slutter med spillingen, vil få et tilbakefall etter en periode med opphold.
 
 
Ellipse%2035
Screenshot%202021-04-06%20at%2014_09_55
Tekst:

​Marie Rein Bore

Journalist
Tilbake_pil
Tilbake
printer
Skriv ut