Kunnskap er ingen minnepenn

DEBATT: Med sjokk og vantro ser vi at regjeringen i forslaget til statsbudsjett kutter i pårørendesatsingen. Å kutte Pårørendesenteret fra statsbudsjettet er å kaste tre tiår med opparbeidet kompetanse utfor stupet.

^{Av Unn Birkeland, daglig leder Pårørendesenteret / Marianne Mørck Danielsen, demensfluenser, podcaster og foredragsholder}

I en tid der pårørendemedvirkning og pårørendekunnskap er viktigere enn noen gang, velger regjeringen å bygge dette ned – både på strateginivå, systemnivå og tiltaksnivå. Likevel forventes det at kommunene skal klare jobben, som ved et trylleslag.

Man skulle tro at regjeringen tror at kunnskap er som en minnepenn man bare kan stikke i hånda på en fagperson – og vipps, der sitter kunnskapen. Slik fungerer det ikke.

Fagpersoner som allerede står i et voldsomt press, trenger et sted å henvende seg, nettsider med oppdatert informasjon, noen å drøfte med, en base med gode eksempler og et faglig nettverk der de kan dele erfaringer og utvikle seg sammen. Dette har de gjort gjennom Pårørendesenteret i snart 30 år. Her ligger det et faglig forankret og kontinuerlig arbeid, bygget sten på sten i samarbeid med kommuner, helseforetak, organisasjoner og utdanningsinstitusjoner. Å kutte dette, er som å kaste tre tiår med opparbeidet kompetanse utfor stupet.

Kunsten å sklitakle pårørende

Forrige uke sto Marianne Mørk Danielsen i Dagsnytt 18-studio med skjelvende knær og forsøkte å forklare hvordan dette budsjettet kjennes for pårørende som står midt i det.

For mens helseministeren, statsministeren og statssekretæren tidligere har skapt forventninger i meg om at pårørende skal få mer støtte, trygghet og anerkjennelse, så formidler postene i statsbudsjettet det motsatte. Det føles som om sentrale politikere vi trodde på, kjørte en real sklitakling på oss.

Utslitte pårørende strever nå med å forstå hvordan vi skal klare en enda tyngre hverdag med enda færre ressurser.

For bak hvert budsjettkutt finnes ekte mennesker: Mødre, fedre, ektefeller og barn som daglig tar ansvar for omsorg som samfunnet egentlig skal bære sammen med dem.

Pårørende er bærebjelken

Når Pårørendesenteret og andre fagmiljø mister finansiering, rammer det ikke bare organisasjonene. Det rammer hele omsorgssystemet.

For pårørende er en bærebjelke.

De står for anslagsvis 136 000 årsverk i ulønnet arbeid i helse- og omsorgssektoren, og utgjør dermed en av landets største, men mest oversette, ressurser.

Vis oss at vi er viktige

Marianne Mørck Danielsen har vært pårørende i over 15 år og vært demensflenser de siste to årene. Jeg har sett hvordan yrkesstoltheten stiger når helsepersonell får faglig utvikling og påfyll. Jeg har sett og følt på betydningen av Pårørendesenterets innsats i flere av landets hardt pressede kommuner på mine reiser rundt i landet.

Jeg har også sett hva som skjer når støtten forsvinner, når kvaliteten i tjenestene går ned, belastningen på pårørende går opp, og mange pårørende blir selv syke. Meg selv inkludert.

Fjern kuttene!

Vi trenger ikke flere fine ord om hvor viktige vi pårørende er. Vi trenger at dere viser oss det. Og vi trenger at regjeringen holder løftet sitt om å verdsette oss – ikke slå bena under oss.

Regjeringen må reversere kuttene i pårørendesatsingen, sikre stabil og forutsigbar finansiering av Pårørendesenteret og gjenreise forpliktelsen til å bygge opp – ikke ned – fagmiljøene som bærer enormt betydningsfull kunnskap videre.

For vi kan ikke bygge et bærekraftig helsevesen på dugnad alene.

Pårørendekunnskap kan ikke pakkes ned i en minnepenn. Den må holdes levende – i mennesker, relasjoner og faglig fellesskap.

Debattinnlegget ble først publisert i Stavanger Aftenblad 30. oktober 2025.