Råd mot bekymring
Økt bekymring om fremtiden er en naturlig reaksjon hos pårørende. I perioder kan tankene, engstelse og uro ta helt overhånd. Heldigvis finnes det grep du kan ta for å bruke mindre tid på bekymring og mer tid på andre ting.
Tekst:
Cathrine Bull-Stien
Psykolog og journalist
De negative bekymringene går i sirkler uten å komme nærmere noen løsning eller betryggelse. Vi kaller dem bekymringsspiraler. Redsel, engstelse eller irritasjon dukker opp sammen med bekymringsspiralene. Tankene vender tilbake igjen og igjen, og de negative følelsene øker i intensitet. Kroppen kjennes anspent, og inni oss er vi urolige.
Det er vanlig å forsøke å skyve vekk bekymringen ved å distrahere seg med for eksempel mobilen. Distraksjon kan tilsynelatende virke der og da, men bekymringene kommer tilbake etter at du har slukket lyset om kvelden, og holder søvnen på avstand.
Her er noen tips til hvordan å redusere tiden du bruker på de negative bekymringene:
Øv deg på å oppdage når du er i bekymringsspiralen
Det gjør du ved å gjenkjenne tanker og følelser ved din bekymringsspiral. For eksempel: Hva hvis hun blir ensom og lei seg når jeg ikke lenger besøker henne hver dag? «Hva hvis det fører til at hun blir enda dårligere? Hva hvis legene gir en beskjed hun ikke får med seg når jeg ikke er der? Men jeg er utslitt og trenger å fokusere på jobb… Magen vrenger seg, musklene spenner seg. Engstelse, dårlig samvittighet og stress vokser. Jeg klarer ikke sitte stille, selv om jeg virkelig trenger å hvile.»
Når du merker at du er i bekymringsspiralen, stopp opp og flytt aktivt fokuset over på noe annet.
Enten det du holder på med i øyeblikket, eller andre tanker. Si til bekymringene: «Jeg hører dere, og skal bruke tid på dere, men ikke akkurat nå.» Så finner du et tidspunkt viet bekymringstid. Velg et fast tidspunkt på dagtid eller tidlig kveld. Ti minutter, maks femten er tilstrekkelig. I bekymringstiden vier du all oppmerksomhet til bekymringene. Hver gang tankene dukker opp utsetter du dem til bekymringstiden.
Skriv ned bekymringene
Det skjer noe med tankene dine når du skriver dem ned. Mange føler at det blir lettere å gi slipp. Som pårørende er det dessuten en måte å bearbeide belastningene du står i på. Skriv ned tankestrømmen din. Ikke tenk på at det skal være forståelig eller sammenhengende. Disse notatene er kun for deg, så forsøk å være ærlig og ufiltrert. Noen leser aldri igjen det de har skrevet. Andre ønsker å gå tilbake og lese etter det har gått en tid. Noen får satt ord på noe viktig og sant de ønsker å formidle til den som er syk eller andre nære. Det er fullt og helt opp til deg.
Hjelp til å sortere
For noen er det nyttig å sortere bekymringene de har skrevet ned.
Vi snakker om det vi tenker mest på
En som bekymrer seg mye, vil snakke om bekymringene sine med andre. Det er bra å få snakket ut om bekymringer, og slippe å sitte med dem alene. Like viktig som å dele bekymringen, er det å innimellom få en pause fra dem.
Snakk om andre temaer for å gi deg selv en pause. Fortell om noe hyggelig du har opplevd, eller planlegg noe sammen som dere begge kan glede dere til. En som kun snakker om bekymringer risikerer dessverre at de rundt går lei og trekker seg unna, eller blir irriterte og avvisende. Her gjelder det å finne en god balanse.
Husk at bekymringer ikke er farlige – det er bare tanker
Noen blir redde for at de bekymrer seg for mye, og starter en indre diskusjon mot tankene. Da vokser den indre uroen, og intensiteten av ubehagelige følelser stiger. Du skal ikke argumentere mot tankene, men la være å gå inn i dem.
Se for deg at du står på en bussholdeplass. Tanken «Hva hvis behandlingen ikke virker?» er bussen som stopper og åpner dørene foran deg. Istedenfor å stige inn i tankespiralen, blir du stående. Du lar bussen, altså bekymringen, passere. Du går ikke ombord. Gjenta neste gang tankene dukker opp.
Opprinnelig publisert: 7. april 2025