Kunnskap om pårørendes følelser og reaksjoner
Det er vanlig å pendle mellom ulike følelser når en er pårørende. Å kjenne til at dette skjer, kan hjelpe oss som kolleger og ledere til å forstå at dagsform og følelser varierer. Dette er viktig forståelse med tanke på romslighet og trygghet i arbeidshverdagen.
På tomgang på jobb
Claus jobber som seniorrådgiver i bygningsbransjen. Han har alltid vært glad i jobben sin og har til vanlig stor arbeidskapasitet. Den siste tiden har han mistet arbeidslyst og energi. Datteren hans på 19 år har sluttet å spise de siste månedene. Hun er slapp og kraftløs og er lite med venner. Claus og kona hans er veldig bekymret for dette. Han klarer ikke lenger å følge opp jobben sin og kjenner at pårørenderollen tar mye tid og krefter.
Vekslende dagsform
Tom sin kone har vært under kreftbehandling det siste året. Noe som har medført flere omsorgsoppgaver for deres to barn, emosjonell støtte til kona og egne bekymringer for fremtiden. Han er godt likt på ungdomsskolen der han jobber og er ansett for å være en fleksibel og dyktig lærer. Nå har både kolleger og elever begynt å reagere på at han noen dager kan være oppfarende og mindre fleksibel.
Når tiden blir spist opp
Connie jobber som fagkonsulent i IT-bransjen. Begge foreldrene har store helseutfordringer. Noe som krever involvering og koordinering både på dag- og kveldstid. Connie merker at det begynner å slite på henne, men synes det er vanskelig å sette grenser både hjemme og på jobb. Hun trekker seg stadig fra lunsjpauser med kollegene sine og har mye dårlig samvittighet for ikke å strekke til noen plass.
Det naturlige pendlingsrommet illustrerer hvordan det er vanlig å pendle mellom ulike følelser når man er pårørende. Kjennskap til pendlingsrommet kan hjelpe pårørende til å forstå hva de preges av og hva de trenger. Det kan også hjelpe oss som kolleger og/eller ledere til større forståelse for hva ulike følelser kan være et uttrykk for. Kanskje kan vi også kjenne igjen pendling hos oss selv i møte med pårørendes vekslende følelser.
Snakk med pårørende om belastning og tilrettelegging
Mange pårørende velger å informere arbeidsgiver eller nærmeste leder om pårørendesituasjonen sin. For andre kan det være krevende å skulle fortelle om. Å bli invitert til en samtale om hvordan det står til kan være både godt og krevende. Samtidig kan det være tvingende nødvendig for å finne ut av veien videre.
Sammen kan dere se på mulighetene for tilrettelegging på arbeidsplassen. Tilretteleggingstiltak kan for eksempel være fleksibel arbeidstid, mulighet for kunne komme litt senere ved behov, ta fri på kort varsel, avspasering, ta telefoner usjenert, muligheter for hjemmekontor, betalt eller ubetalt velferdspermisjon/fravær i spesielle situasjoner.
Vi vet både fra forskning og erfaring at det å bli sett, hørt og forstått, utgjør en forskjell for pårørende. Å bli tålt med følelsene sine, selv om det ikke er behagelig, kan skape en tillitsfull dialog og relasjon. Dette kan skape et samarbeid til beste for både pårørende, kollegaer og leder.
Å sørge for dialog med medarbeider som står i pårørendebelastning med tanke på hva som er krevende og behov for tilrettelegging kan bidra til at svingningene ikke trenger å bli så krevende. Slik dialog kan bidra til at pårørende kan holde fast ved arbeidsforholdet og verdifullt fellesskap med kollegaer.
Pendlingsrommet kan gjøre oss tryggere i møte med kollegaer som har pårørendebelastning.
Hvordan kan du som leder eller kollega bidra til tilrettelegging?
Det kan være ubehagelig å ta opp følelsesmessige tema med kollega eller ansatt. Ikke alle er klar over hvordan følelsene deres kommer til uttrykk og det kan være veldig forskjellig fra person til person. Å være konkret på det en ser og opplever kan være en god inngangsport til temaet om belastning og følelsesmessig pendling. Å innstille seg på å være nysgjerrig på den pårørende sin opplevelse og hva som kan gjøre det litt lettere på jobb kan være en god forberedelse.
Å spørre seg selv hva en ville ha satt pris på, gir ikke en fasit, men kan være fint å tenke over likevel. Det kan hjelpe oss til å møte den andre med en empatisk og støttende holdning. Noe som kan gi et godt grunnlag for videre dialog.
Opprinnelig publisert: 24. oktober 2023
Skrevet av:
Faggruppen på Pårørendesenteret
Kilder: Pårørendesenteret.no