Samarbeid
Sykdom påvirker hvordan vi har det sammen. I familieliv, samliv og i vennskapsforhold har vi ulike roller og funksjoner i forhold til hverandre. Det handler blant annet om hvem som gjør hva, hvordan vi reagerer, hvem som tar initiativ og hvordan ansvar fordeles.
Endrede roller og hverdagsliv
Å leve med sykdom kan innebære mestring og vanskelige perioder, tilfriskninger og tilbakefall, sorg og glede. Det er helt vanlig. Midt oppi alle opp- og nedturer skal dere ha et hverdagsliv sammen, kanskje med endrede roller og ny fordeling av oppgaver.
De lar meg ikke hjelpe
En avvisning kan formidles med sinne, som et kraftfullt «hold deg unna!», eller med et taust fravær. Begge deler etterlater deg som pårørende i en tilstand av mislykkethet, resignasjon eller fortvilelse. Hvordan stille opp for en som ikke lar deg hjelpe?
Familien og behandlingen
Alvorlig sykdom hos en i familien, rammer hele familien. Hele familien må derfor ivaretas og inkluderes i behandlingen. Alle trenger å forstå det som skjer. Det blir best når utfordringene håndteres i fellesskap.
Når barn er pårørende
Helsepersonell skal hjelpe deg å ivareta mindreårige barn når en i familien er syk. Det vil alltid være god praksis og i de fleste tilfellene lovpålagt. I spesialisthelsetjenesten er alle helseinstitusjoner pålagt å ha barneansvarlig personell.
Å gi informasjon til helse- og omsorgstjenesten
Som pårørende kan du ha viktig kunnskap som omhandler utredning, behandling og oppfølging av den som er syk. Helsepersonell har plikt til å innhente kunnskap som er nødvendig for at de skal kunne yte forsvarlig helsehjelp.
Støtte til pårørende: Hva trenger du og fagpersoner å vite?
Når du blir pårørende og får hjelp i hjemmet, er det mye nytt å forholde seg til. Da kan det være lurt å ha en samtale der dere stiller spørsmål, tar opp egne behov og spør hva som er mulig å få til av tilrettelegging. Jo bedre helsepersonell kjenner deg og din familie, jo bedre hjelp vil du kunne få.
