Journalføring av opplysninger fra pårørende
Helsepersonell står jevnlig i møter med pårørende som ønsker å gi informasjon som kan være nyttig for oppfølgingen av pasienten eller brukeren. Ønsker og behov hos pårørende kan stå i konflikt med lovverk og rammer for helsehjelpen.
Behov for dialog og samhandling
Margarita sin datter på 22 år er innlagt på psykiatrisk klinikk for langtidsbehandling. Hun er jevnlig hjemme på permisjon i helgene og det kan oppstå en del situasjoner som Margarita tenker det kunne være nyttig å vite om for dem som følger opp datteren. Hun vet at datteren er sensitiv på innblanding, men tenker at informasjonen er viktig. Personalet tar ikke kontakt for å høre hvordan helgene har vært, og Margarita bestemmer seg for å ringe dem.
Bekymringsmelding for eldre far
Arnold er 73 år og har en aktiv og selvstendig livsstil. I det siste har det skjedd en del ting som gjør at datteren har en bekymring for helsen hans. Han har glemt bursdager i familien. Det har hendt noen ganger at han ikke har funnet frem når han skulle kjøre til nærbutikken og på besøk til venner. Arnold blir irritabel når hun tar det opp med ham og vil ikke høre snakk om noe helseproblem. Datteren vil melde fra til fastlege om sin bekymring, men er redd for fars reaksjon.
Frykt for reaksjoner ved bekymringsmelding
Astrid har en voksen sønn på 43 år som lenge har vært avhengig av alkohol. Han kan være oppfarende og truende, så Astrid må være forsiktig med hva hun sier og gjør. Han bor for seg selv, men Astrid liker å være innom en gang i uken for å se hvordan han har det. Han har oppfølging fra rusteamet i kommunen, men det er ikke alltid han slipper dem inn. Den siste tiden har han gått ned i vekt og hun synes helsen hans har forverret seg. Hun ringer rusteamet for å gi informasjon om bekymringen sin, men er redd for hva han vil gjøre om det kommer frem at hun har sagt noe.
Pårørende opplever jevnlig at de har opplysninger som kan være av betydning for helsehjelpen som ytes. Åpenhet og forutsigbarhet om hvordan opplysninger fra pårørende vil bli behandlet, er viktig. Det vil gi økt trygghet for pårørende som ønsker å dele informasjon.
Det kan gjøre at pårørende selv er bevisste på hvilken informasjon de ønsker å dele og hvilke konsekvenser det kan føre til. En slik informert dialog kan føre til større tillit og trygghet, men også til modige valg på tross av mulige konsekvenser. Slik kan viktig informasjon komme til nytte i helsehjelpen som gis til pasientens beste.
Pårørende bør få informasjon om helsepersonellets journalføringsplikt og om at nødvendige og relevante opplysninger pårørende gir vil være tilgjengelig for pasienten.
Pårørendeveilederen
Lovverket åpner for at pasientens innsyn i journalopplysninger fra pårørende kan begrenses når det er «klart utilrådelig» av hensyn til pårørende. Det betyr at det er en reell fare for konsekvenser av et visst omfang for pårørende.
Slike konsekvenser kan for eksempel være represalier fra pasienten overfor pårørende, som alvorlig forfølgelse eller trakassering. Det kan også dreie seg om trusler, vold eller andre belastende konsekvenser.
En dialog rundt dette er viktig for kartlegging av mulige konsekvenser og tiltak.
Hva kan du gjøre?
For å oppnå best mulig samarbeid, der pårørendes kunnskap kan komme til nytte, er det av viktig å anerkjenne betydningen av deres bidrag. Samtidig er åpenhet om helsepersonells plikter verdifull informasjon til pårørende.Anerkjennelse kan bidra til at pårørende opplever å bli sett og hørt som viktige involverte i pasienten eller brukeren sitt liv. Åpenhet om behandling av opplysningene er viktig med tanke på tillit og forutsigbarhet i videre prosess.
Å være informert om journalføring kan også sette pårørende i bedre stand til å gjøre vurderinger av hva som er nødvendig informasjonsutveksling med tanke på best mulig helsehjelp og samarbeid til pasienten eller brukeren sitt beste.
Lovverk og Pårørendeveileder er gode ressurser for å sette seg inn i hva som er forventet av deg som helsepersonell.
Trygghet på rammeverk og forventninger kan bidra til en åpnere dialog der det er mulig å finne en kommunikasjonsform til beste for alle.
Hvordan kan du ruste deg selv for samtaler rundt dette temaet?
For å kunne stå tryggest mulig i møte med pårørende som ønsker å gi informasjon kan det være av betydning å sette seg godt inn i lover og rammeverk. Dette kan, sammen med jevnlige refleksjoner med kollegaer, rutiner og systemer for journalføring, gjøre at disse situasjonene kan bli mindre krevende og bidra til et smidigere samarbeid med pårørende. Det kan også gjøre deg tryggere i møte med pårørende som kan synes det er krevende å forholde seg til, og vanskelig å forstå, hvilken informasjon som må journalføres.
Opprinnelig publisert: 21. desember 2022
Sist oppdatert: 18. januar 2023
Skrevet av:
Faggruppen på Pårørendesenteret
Kilder: Helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven, journalforskriften, Pårørendeveilederen