Følelser og reaksjoner
Som pårørende er man ikke den som har belastningen med å være syk eller være i en vanskelig livssituasjon, men man har likevel mange egne behov. Mange har en krevende hverdag og kjenner på skyldfølelse, ensomhet, sorg og mye ansvar. Det er utmattende å være sterk over tid.
Når endringer i personlighet skaper bekymring
Belastningen på deg som pårørende er reell selv om det ikke foreligger noen diagnose enda. Sykdommen melder seg gradvis og det tydelige skillet mellom frisk og syk mangler. Denne gråsonen er preget av tvil, ubesvarte spørsmål, og stjeler krefter.
Ventesorg
Perioden fra en dødelig diagnose blir påvist til dødstidspunktet er tung. Sorgen som mange opplever i denne fasen kalles ventesorg.
Ettersorg: Når går det over?
At dødsfall er en naturlig del av livet, betyr ikke at vi er forberedt når den rammer våre nærmeste. Vi tas med på en ufrivillig berg-og-dalbane gjennom sjokk, tristhet, sinne, tomhet, tilbaketrekning, søvn- og konsentrasjonsvansker. Her finner du svar på spørsmål om sorg som etterlatte etter dødsfall sitter med.
Råd mot bekymring
Økt bekymring om fremtiden er en naturlig reaksjon hos pårørende. I perioder kan tankene, engstelse og uro ta helt overhånd. Heldigvis finnes det grep du kan ta for å bruke mindre tid på bekymring og mer tid på andre ting.
Engstelse og sinne hos barn som pårørende
Når en forelder eller et søsken blir syk kan barn bli usikre på om det er plass til deres behov og problemer. Noen barn skrur opp volumet, blir mer engstelige eller sinte. Hvordan kan vi voksne møte dem?
Pårørende kan selv bli utslitt og syke
Sykdom, avhengighet og funksjonsnedsettelser hos noen vi står nær kan være krevende, og kan også gå ut over din helse. Kunnskap om hva som er vanlig, kan hjelpe deg å gjenkjenne og dermed forebygge eller begrense følelsesmessige og helsemessige utfordringer.
Vanlige følelser og reaksjoner
Å kjenne på mange ulike følelser er vanlig når vi er pårørende. Erfaringsmessig vet vi at ensomhet, sorg, sinne og skam er blant følelsene som preger mange. Når pårørenderollen din krever alle fysiske og psykiske ressurser, er det heller ikke uvanlig å kjenne på tomhet.
Smerten vi ikke kan ta vekk
Å bevitne andres lidelse gjør mye med oss. Særlig vond er smerten som ikke kan fjernes med en pille eller et plaster. For eksempel ensomhet hos den med psykisk sykdom, eller fortvilelsen hos den som må flytte på sykehjem. Vi pårørende kan gå i «fikse-modus», gå i oppløsning, trekke oss unna eller koble oss på.
Dårlig samvittighet tar ikke ferie
Oppfordringen «husk å passe på deg selv» føles ikke alltid som omsorg. Snarere som en påminnelse om enda noe du ikke mestrer. Du vet du burde, men klarer det ikke. Den dårlige samvittigheten tar mange former hos pårørende som forsøker å holde hodet over vann.
Bitterhet over livets urettferdighet
De færreste vil innrømme bitterhet for seg selv og andre. Å gå videre, være tapper og tilgivende er verdier vi setter høyt. Bitterhet blir derimot sett på som pinlig eller skammelig. Den som rammes av sykdom har en rettferdiggjørende grunn til å bli bitter, vil mange mene. I hvert fall dersom du selv er syk. Men hva med pårørende?
Livssorg og livsglede
Livssorg er sorgen over tapet av livet du hadde sett for deg. Den utløses i familier som blir rammet av akutt sykdom som hjerneslag eller medfødt alvorlig sykdom hos et barn.