Dropp regningen!

Vi skjønner at Stavanger kommune må spare i trange tider, men at vi skal spare på trygghet for de eldre og deres pårørende kan umulig være veien å gå. Derfor bør vedtaket om betaling for trygghetsalarmer gjøres om.

Vi på Pårørendesenteret har fulgt trygghetsalarm-debatten i Aftenbladet med en viss grad av vantro.

Finn Strømme skriver i et debattinnlegg 26. februar: «Jeg tar meg av min kone hele døgnet, og når jeg er borte, gir alarmen en viss trygghet for at jeg eller velferdstjenesten kan bli varslet ved for eksempel fallulykker.»

Legg merke til hva han skriver: «Jeg tar meg av min kone hele døgnet.» Har noen regnet på hva hans pårørendeinnsats sparer samfunnet for i kroner og øre? Det kan virke som om svaret her er nei. For om det hadde vært, ja, ville Stavanger kommune høyst sannsynlig ikke sendt regning for trygghetsalarmen.

Videre sier han at alarmen gir han en viss trygghet når han er borte, og forhåpentligvis gjør noe som gir han påfyll for egen del. Nettopp påfyll for egen del er en mangelvare i mange pårørendeliv.

Vi som arbeider innen pårørendefeltet, vet at det å være pårørende tar på kreftene. I en undersøkelse utført av Pårørendealliansen sa hele 74 prosent at pårørenderollen påvirket helsen negativt i svært stor grad. Vi kan i verste fall få to pasienter istedenfor en.

Om pårørende mister tålmodigheten og innsatsvilje kan det fort bli dyrt. Veldig dyrt! Det er på tide å ta inn over seg at pårørendes innsats sparer samfunnet for svimlende summer. Uten de pårørende hadde Helse-Norge stoppet opp. Så vår oppfordring er. Dropp regningen på trygghetsalarm, og vær sjeleglad for at pårørende ikke sender regning for arbeidet de gjør for sine nære.

Debattinnlegget stod først på trykk i Stavanger Aftenblad.
Gjengitt med tillatelse.

Nyhetssak, Aldring, For kommuner, Kronikker, Pasientsikkerhet, Rettigheter