BUDSJETTKAMP: Pårørendesenteret foran Stortingets helse- og omsorgskomité

– I en tid der presset på pårørende bare blir større og større kan man ikke bygge ned! sier daglig leder av Pårørendesenteret, Unn Birkeland, som i dag kjemper for pårørende og fagfolk over hele landet når hun ber politikerne i Stortingets helse- og omsorgskomite om å gjøre sitt til at Pårørendesenteret kommer inn på statsbudsjettet igjen.

På bildet: Unn Birkeland (t.v.), Stiftelsen Pårørendesenteret og Anita Vatland, Pårørendealliansen, som begge framførte sine høringsinnspill overfor helse- og omsorgskomiteen på Stortinget i dag.

Her er budskapet fra Pårørendesenteret – som kjemper for å få fortsatt finansiering over statsbudsjettet – det handler om et være eller ikke-være:

I snart 30 år har vi bygd opp et nasjonalt fagmiljø som støtter både pårørende og fagpersoner i hele landet. Nå står alt dette i fare for å forsvinne.

I forslag til statsbudsjett for 2026 er hele vår øremerking fjernet. Tilskuddet på 9,5 millioner kroner dekker Pårørendelinjen, fagportaler og nettressurser, også for barn som er pårørende. Uten disse midlene stopper arbeidet opp. 30 års opparbeidet kompetanse vil gå tapt.

Regjeringen viser til at vi kan søke på konkurransebaserte ordninger. Vi har allerede vist at vi ikke treffer på disse kriteriene. Vi er et nasjonalt fagmiljø som gir veiledning, undervisning og støtte til kommuner, helseforetak og utdanninger, i tillegg til landets 800 000 pårørende.

Å drifte et nasjonalt senter på tilfeldige søknader, er uforsvarlig og uholdbart. Et kutt av denne størrelsen betyr i realiteten nedleggelse.

Det finnes ingen andre som oss:
– Vi drifter Pårørendelinjen, bemannet med fagpersoner, og nettressurser for både barn, voksne og fagpersoner.
– Vi leder et nettverk med over 500 pårørendeansvarlige i 270 kommuner.
– Vi arrangerer den årlige nasjonale Pårørendekonferansen med 10 000 deltakere.
– Og vi samarbeider med Helsedirektoratet, som bruker oss for å spre kunnskap og hente inn erfaringer.

I forbindelse med denne høringen spurte vi de 270 kommunene i vårt nettverk: Hva mister dere hvis Pårørendesenteret forsvinner? Svarene var mange, og de var entydige:

«Vi mister ankeret i pårørendearbeidet» (Vinje), «Vi mister en kompetansebase og en kontinuitetsbygger» (Asker), og «Vi mister hjertet, hovedpulsåren og livslinjen for vårt arbeid» (Halden). Selv Oslo kommune sier: «Selv om vi er en stor kommune, er vi helt avhengige av Pårørendesenterets kompetanse for å kunne implementere nasjonale føringer og handlingsplaner.»

Vi hadde håpet å ta neste steg å bli et nasjonalt kompetansesenter for pårørendearbeid.
Det er det vi i praksis allerede oppleves som. Et viktig bidrag til et felt som bare blir større og mer krevende. I stedet står vi nå uten finansiering.

Nå ber vi dere i komiteen om å rette opp feilen, og gi oss både forutsigbar finansiering og et framtidsrettet mandat. For Norge trenger et nasjonalt knutepunkt som samler, løfter og styrker pårørendearbeidet gjennom tiltak som møter de utforingene Pårørendealliansen viser til. Og det knutepunktet finnes allerede. Det er Pårørendesenteret.

Vi ber komiteen ta inn en merknad til forslaget til statsbudsjett, der det uttrykkelig understrekes at Pårørendesenteret gjeninnføres som en bevilget virksomhet med et tydelig nasjonalt mandat som kompetansesenter for pårørende, og at finansiering sikres for å videreføre det nasjonale arbeidet.