13. november 2025
Pårørendesenteret med ny forskning på kompetanseheving i pårørendearbeidet
I Pårørendesenterets nyeste forskningsprosjekt er det pårørendeansvarlige for pårørendearbeid i kommunene som står i sentrum.

Tekst:
Bethi Dirdal Jåtun
Journalist
– Det finnes en hel del forskning på det å være pårørende i Norge, men forskningen på fagpersoner som har pårørendearbeid som jobb, er relativt beskjeden, sier Dag Husebø, pedagogisk og faglig leder ved stiftelsen Pårørendesenteret. Sammen med Ingvil Aarrestad Godeset og Anne Torill Brimsø i Rela DA står han bak Pårørendesenterets nyeste forskningsprosjekt «Fra ord til handling på pårørendefeltet».
Kompetanseheving
– I studien har vi sett på hvilken kompetanse pårørendeansvarlige og ledere av pårørendearbeid i kommunehelsetjenestene har behov for – og hemmende og fremmende faktorer ved å implementere nye løsninger, forteller Husebø.
Deltakerne har jobbet i interkommunale grupper og tatt tak i autentiske utfordringer fra sitt pårørendearbeid.
Forskningsprosjektet er gjennomført som en del av Pårørendesenterets kurstilbud for pårørendeansvarlige og ledere for pårørendearbeid i norske kommuner det siste året, og forfatterne har akkurat sendt inn sin forskningsartikkel til vurdering.
– Forskningens systematikk er benyttet både i utforming og gjennomføring av kursene, sier Husebø og påpeker:
– Når vi forsker i egen praksis, altså i Pårørendesenterets egnekurstilbud, styrkes også kvaliteten på disse kursene. I tillegg har vi inkludert deltakerne i kursene til medforskning og inspirert dem til å være mer systematisk utforskende i sitt daglige arbeid.
Viktige funn
Studiens forskningsdata er generert gjennom aktiviteter i kurset, der den viktigste komponenten har vært deltakernes utvikling av innovasjonsprosjekter som løsning på problemstillinger de opplever i sin arbeidshverdag.
Våre funn viser at det må gis rom og anledning til å utvikle kompetanse integrert som en naturlig del av jobben.
– Deltakerne har jobbet i interkommunale grupper og tatt tak i autentiske utfordringer fra sitt pårørendearbeid. De løsninger og innovasjoner som ble utviklet ble så delt på tvers av gruppene, forteller Husebø.
Gjennom datainnhentingen kom det tydelig fram at kompetanseutvikling må bygge på utfordringer og behov som de pårørendeansvarlige og de som driver pårørendearbeid i kommunene faktisk trenger.
– At løsningene de foreslo ganske lett kunne overføres til handling og sette små, men synlige spor raskt, er et av hovedfunnene i studien, understreker Husebø.
Et annet viktig funn er at kompetanseheving må integreres i det ordinære arbeidet. Da vil det i større grad bli prioritert. Det må ikke komme på toppen av alt annet.
– Kommer kompetansehevingen i tillegg til alt annet, viser det seg langt tyngre og mindre motiverende å gjennomføre. Våre funn viser at det må gis rom og anledning til å utvikle kompetanse integrert som en naturlig del av jobben, forteller Husebø og legger til:
Å slippe til de fagansatte i utviklingen av de løsningene de selv ser trengs, er også en måte å sikre at disse, med sin nøkkelkompe-tanse, blir stående i jobbene sine lengre.
– Det ble også tydelig hvor viktig det er at kompetansehevingen handler om det daglige arbeidet – at den inneholder like mye et praktisk som et teoretisk perspektiv og at deltakerne ser at de kan anvende den nye kunnskapen i sin arbeidshverdag.
«Støttende stilaser»
Når det gjelder hemmende og fremmende faktorer for implementering av nye løsninger, viser studien at det trengs støttende stilaser i kommunene for de som jobber med pårørendearbeid. Det er et krevende arbeid å stå i over tid.
Gapet mellom det som forventes av helsepersonell i kommunene og det helsepersonellet har tilgang på av ressurser og kapasitet, må tettes omgående.
– Vi ser at når deltakerne i kurset har klart å implementere små endringer selv, så vokser motivasjon, mestring og entreprenørskapsånd nedenfra som en særdeles viktig kraft for å styrke kommunehelsetjenestens bærekraft på pårørendefeltet, påpeker Husebø og fortsetter:
– Å slippe til de fagansatte i utviklingen av de løsningene de selv ser trengs, er også en måte å sikre at disse – med sin nøkkelkompetanse – blir stående i jobbene sine lengre. Studien vår viser at det er en tydelig slitasje «der ute». Gapet mellom det som forventes av helsepersonell i kommunene og det helsepersonellet har tilgang på av ressurser og kapasitet, må tettes omgående.
Må anvendes
Forskningsartikkelen «Fra ord til handling på pårørendefeltet» er på vei til vurdering for å bli publisert i en bok om bærekraftig utdanning og utdanning for bærekraft.
For at den nye kunnskapen skal styrke bærekraften i pårørendearbeidet ute i kommunene, må den bli tatt i bruk.
– Funnene må gis kraft og løftes fram både fra oss som har forsket på dette, fra kursdeltakerne selv og fra andre som leser dette. Vi må få satt også disse ordene om til handling, avslutter Dag Husebø, pedagogisk og faglig leder ved stiftelsen Pårørendesenteret.