Pårørendesamarbeid – hvor er vi?
Månedens tema – februar '26
Å få i stand et godt samarbeid, sparer både pasient, pårørende og helsepersonell for unødig slit og strev. For å lykkes, må pårørendesamarbeidet være forankret i ledelsen og tjenestene må ha gode rutiner og strukturer. Dette viser både erfaring og forskning. Hva kan vi gjøre for å få til et bedre pårørendesamarbeid der vi er, og hva sier myndighetene? Vi har snakket med flere om saken.
Månedens tema, Min historie
– Spør du ordentlig, er det mye som blir mulig
– Selv om ansvaret ligger hos tjenesteyter, er det viktig at vi som pårørende er oppmerksomme på hvordan vi opptrer, mener Tove Mentsen Ness. Hun er pårørende til sønnen Rasmus (22), som har flere funksjonsvariasjoner og diagnoser.
Film
Pårørendes erfaringer med å delta i systematisk pårørendesamarbeid
Forskerintervju
Hvorfor får vi ikke til pårørendesamarbeid når vi vet det hjelper?
– Når pasientene blir voksne, er vi ikke gode nok til å se, anerkjenne og involvere de pårørende. Man tenker kanskje at når barnet er over 16 eller 18 år, så er strevet over. Det er langt fra sant, slår postdoktor Kristiane Myckland Hansson tydelig fast.
Min faghistorie
Møter med pårørende har gjort stort inntrykk
Frode Bremseth har jobbet på Psykiatriambulansen i Stavanger i over 13 år. Med årene har bevisstheten omkring ivaretakelse av og samarbeid med pårørende økt. Flere sterke opplevelser har bidratt til det.
Nyhetssak
Hjelp til rutinemessig involvering av pårørende
Ny forskning viser at helsepersonells største barriere med pårørendesamarbeid innen psykisk helsevern, er å komme i gang. Dette ønsker FoU-avdelingen ved Klinikk for psykisk helse og rus i Vestre Viken å gjøre noe med.