15 kommuner innfører pårørendeavtalen

En gruppe på 15 kommuner er i gang med utprøving av pårørendeavtalen som et verktøy i helse- og omsorgstjenesten. Erfaringene deler de både med hverandre og med Helsedirektoratet.

– Mange kommuner synes dette virker både interessant og spennende, men har ikke selv kommet i gang, sier seniorrådgiver i senter for brukermedvirkning i Helsedirektoratet, Marius Sjømæling. Han følger opp de 15 kommunene som skal bidra med sine erfaringer om pårørendeavtalen.

I en tid der mange kommuner sliter med økonomien og der stadig flere oppgaver skal løses, kan det være utfordrende å lansere nye verktøy, som pårørendeavtalen.

– Formålet er at vi skal gjøre forbedringer i verktøyet slik at det oppleves nyttig for kommunene, sier Sjømæling.

Systematisk arbeid

Seniorrådgiveren understreker at pårørendeavtalen er et verktøy som er ment å legge til rette for gode rutiner og god systematikk i samarbeidet mellom pårørende og helse- og omsorgstjenestene.

Pårørendeavtalen ble lansert av Helsedirektoratet høsten 2024.

– Systematisk pårørendearbeid er viktig. Det er ingen hemmelighet at vi som befolkning skal bo lengre hjemme og øke vår helsekompetanse. Om pårørendeavtaler kan bidra til at flere pårørende får en mindre belastende hverdag, har vi oppnådd mye, mener Sjømæling.

Ifølge ham skal pårørendeavtalen bidra til at pårørende opplever seg sett og hørt i forhold til egne behov, gis en ramme for avklaring av forventninger, tydelighet på hvem de kan kontakte og automatisk beskjed dersom endringer i forhold til den de er pårørende til skulle forekomme.

Ulike tilnærminger

– Noen av kommunene har valgt å prøve ut pårørendeavtalen i den somatiske helse- og omsorgstjenesten, andre tar den inn i rus og psykisk helse. Kommunene i gruppa representerer et vidt spekter både når det gjelder størrelse og fokus, noe som er spennende, sier Sjømæling.

De 15 kommunene har knyttet seg opp mot Helsedirektoratet og hverandre for å dele erfaringer, komme med innspill, ønsker og melde inn behov i arbeidet med innføringen av pårørendeavtalen. Gruppa følges jevnlig opp av Helsedirektoratet både gjennom skriftlig kommunikasjon og digitale møter. I høst hadde de også en to dagers samling på Gardermoen.

– Noen kommuner opplever at det er vanskelig å komme i gang og bruker tid på å finne løsninger i praksis, andre opplever at innføringen genererer nye problemstillinger. Her vil det være forskjellig fra kommune til kommune alt etter kompetanse, strukturer og systemer, påpeker Sjømæling.

E-læring like om hjørnet

Ifølge ham har ikke Helsedirektoratet konkrete forventninger til kommunene, men målet med utprøvingen er å innhente erfaringer som kan hjelpe med å forbedre verktøyet og vise hvordan Helsedirektoratet kan bistå kommunene for å ta det i bruk.

– Vi har valgt å ikke ha enorme forventninger til kommunene når det gjelder pårørendeavtalen, men vi håper flest mulig kommuner vil ta verktøyet i bruk, sier seniorrådgiveren i Helsedirektoratet. Han forteller at de om ikke lenge kommer til å publisere et e-læringskurs om pårørendeavtalen rettet mot ledere og ansatte i kommunen.

– Vi ønsker å senke terskelen slik at så mange kommuner som mulig velger å ta i bruk dette nye verktøyet. Mange pårørende er tydelige på at de trenger avklaringer på hva de kan bidra med og hva tjenestene skal gjøre. Pårørendeavtalen vil hjelpe med å rydde i dette. Vi håper at kommunene tar avtalen i bruk som en del av sitt arbeid og så skal vi jobbe med å justere denne og utvikle flere verktøy dersom det er behov for det, fastslår Sjømæling.

Ut året

Erfaringsgruppa med de 15 kommunene kommer til å eksistere så lenge kommunene selv ønsker å være med og ta del i gruppearbeidet.

– I Helsedirektoratet jobber vi på oppdrag og har fått beskjed om å prioritere dette arbeidet gjennom 2026. Så får vi se om det etter ett års tid er behov for å videreføre samme struktur og arbeidsmetode, eller om vi skal gjøre noe annet, avslutter Marius Sjømæling i Helsedirektoratet.

Aktuelt, For fagpersoner, For pårørende, I helsetjenesten, Månedens tema: 2026 februar, Pårørendeavtalen