Nettverksbygging i Karasjok

Klokken er 03.30 og solstrålene trenger inn mellom gardinene. Kroppen sier at det er langt på dag og vil ut og røre seg, men hodet vet det fremdeles er natt. Vi er 69,47 grader nord og vet at lyset spiller kroppen et puss. Solen er oppe 23 timer i døgnet. Omtrent den 18. mai er det tid for midnattssol. Det er bare en uke til.

Pårørendesenteret har vært i Karasjok og Kautokeino for å gjøre tjenestetilbudet kjent og knytte kontakter til det samiske miljøet.    

Det er kanskje lett å glemme at Norge er tuftet på to folk: både det norske og det samiske. Det samiske språk, kultur og levesett har ifølge Grunnloven rett på ivaretakelse, og det skal legges til rette for likeverdige tjenestetilbud til det samiske folk.   

Etter en hard vinter helt ned til 47 minusgrader, begynner varmen å ta tak. Temperaturmåleren viste et sted mellom 2 og 11 grader mens Pårørendesenteret var i Indre-Finnmark. Om natten var det frost. Det betød at isen fremdeles lå på vannet og at dagene kunne by på muligheter til isfiske i behagelig temperatur.  

Det samiske folk deler året inn i 8 årstider. Vårvinteren er over og våren har startet. Å dele året inn i årstider gir mening. Det forteller noe om forholdene i naturen og hva som skal gjøres til enhver tid, spesielt innen reindrifta. Reinflokkene har enkelte steder ankommet sommerbeitet og reinskilling står på agendaen. Familier reiser til reingjerdene for å bidra med arbeidet og århundrer av tradisjoner ivaretas, og videreføres, til neste generasjon.  

En ansatt ved Pårørendesenteret har en deltidsstilling ved indre Finnmark familievernkontor. Hun vet fra tidligere erfaring at det ofte tar tid å vekke tillit hos det samiske folk. Mange har erfart fornorskingsprosessen og holder avstand til det offentlige systemet. De er oppdratt til å klare seg selv og ikke snakke med andre om personlige problemer. Nettopp på grunn av dette, tenker hun at det kan være fint å introdusere Pårørendelinjen til det samiske folket.

Nettopp dette siste kan være en god spilleregel for en pårørende med samisk bakgrunn. Da er det ingen som ser at man oppsøker det offentlige hjelpesystemet og den pårørende slipper å møte offentlige hjelpere som man sannsynligvis kjenner godt fra før. Kanskje er tjenesteutøveren en nabo, en venn, eller en uvenn.  

For slik er det ofte i samiske samfunn. Det er mange små lokalsamfunn, hvor relasjoner er multilaterale (flersidige). Det vil si at man for eksempel er både kollega med sin nabo, som i tillegg også kan være datter av farmor sin søster.  

Da Pårørendesenteret var i Indre-Finnmark, hadde de presentasjoner og samtaler med NASAK (nasjonalt samisk kompetansesenter), SANKS (samisk nasjonalt kompetansesenter) og helsesenteret i Karasjok. I Kautokeino var det også duket for gode samtaler. Der traff vi både barnevernstjenesten, ATV (alternativ til vold) og SANKS. Samtlige instanser ønsket Pårørendesenteret varmt velkommen til indre-Finnmark og ga gode tilbakemeldinger på tjenestetilbudet vårt.   

Vi håper dette bare var første skritt i retning mot tilbud til pårørende i samiske områder og at samarbeidet vil videreutvikles over tid.  

Giitu deaivvadit! Oaidnaletje sarrat! 

Takk for oss!  Vi sees snart igjen!  

Aktuelt, Kommunikasjon, Relasjoner, Rettigheter, Samarbeid, Samisk kultur