Eget hus for pårørende i Innlandet

Hospice Sangen Lindrende Senter, et dagtilbud for hjemmeboende pasienter med uhelbredelig eller livsbegrensende sykdom og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Innlandet (Hedmark) står sammen bak det nye tilbudet som åpnet i Hamar slutten av september. Senteret er lokalisert i samme hus som Hospice Sangen, ikke langt fra Hamar sentrum.

Et behov

– Huset står tomt om ettermiddagene. Å kunne gi pårørende en åpen dør på denne måten, kjennes veldig meningsfullt, sier Bente Sydtangen ved Hospice Sangen og legger til:

– Vi jobber under hospice-filosofien, der pårørende er en veldig viktig ressurs. At vi nå har fått i stand et eget tilbud til de pårørende utenom pasienttid, er noe vi har tenkt på lenge.

Reidun Hov, som i fjor mottok Kongens fortjenstmedalje for sitt mangeårige arbeid for åpenhet rundt døden og for undervisning, forskning og fagutvikling inne spesielt lindrende pleie, hadde tenkt i samme baner. Med lang erfaring fra utviklingssenter og sykehjem og med en doktorgrad i sykepleievitenskap har hun møtt mange pårørende oppigjennom.

Å kunne gi pårørende en åpen dør på denne måten, kjennes veldig meningsfullt.

Bente Sydtangen.

Utrygghet

– Spesielt mitt første forskningsprosjekt ved USHT Innlandet (Hedmark), der vi spurte både alvorlig syke pasienter med lindrende omsorg hjemme og deres pårørende om hvor trygge de følte seg på hjelpen de fikk. Svarene viste et stort sprik mellom de to. De pårørende uttrykte langt større utrygghet enn pasientene, forteller hun.

Kontakten med de pårørende gjorde inntrykk på Hov. Hun møtte mange som strevde og som strakk seg langt, Som ville, men som ikke hadde krefter nok. 

Hov har jobbet med flere faglige prosjekter knyttet til pårørende og vært en pådriver blant annet for å etablere avlastningstilbud og en høgskoleutdanning i pårørendesamarbeid i Innlandet. 

– Hvorfor dette store engasjementet?

– Jeg tror det henger sammen med mange års erfaring som pårørende selv, noe jeg ikke var bevisst det da jeg begynte å jobbe med dette. Det ble først klart for meg underveis, sier hun og forteller at hun hadde gamle foreldre og at moren hennes tidlig ble syk. Allerede fra 9-årsalderen måtte hun ta mye ansvar. Den gangen var det ingenting som het «barn som pårørende».

Gå i gang!

På et tidspunkt snakket Reidun Hov og Bente Sydtangen ved Hospice Sangen sammen om muligheten for å få til en møteplass for og rundt pårørende i Innlandet – noe som skulle lede fram til etableringen av støttesenteret for pårørende i Hamar.

– Da Bente og jeg hadde snakket sammen, nevnte jeg tankene våre for lederen av USHT Innlandet, Irene Røen, som opplevde at dette traff midt i deres samfunnsoppdrag, smiler Reidun Hov. Dermed fikk de også med seg USHT Innlandet (Hedmark) på laget.

– Om du er engasjert og har en idé – ikke planlegg i måneder og år, men sett i gang! Dette er det behov for i samfunnet, oppfordrer Reidun Hov.

Om du er engasjert og har en idé – ikke planlegg i måneder og år, men sett i gang! Dette er det behov for i samfunnet.

Reidun Hov

Frivillige med

Det nye støttesenteret for pårørende er åpent for alle pårørende i Hamar og omegn, men har et spesielt fokus på pårørende til mennesker med en uhelbredelig lidelse. 

Foreløpig har initiativtakerne brukt tid på å mobilisere frivillige og få på plass det aller nødvendigste. Åsa S. Jensen er ansatt i en deltidsstilling finansiert gjennom USHT Innlandet (Hedmark) og Hospice Sangen. I tillegg har senteret en egen styringsgruppe. Tanken på lang sikt er at støttesenteret skal drives av frivillige og de pårørende selv. 

– Per i dag har vi flere på venteliste som ønsker å være frivillige ved senteret, oppgir Reidun.

De frivillige er viktige som vertskap og som praktiske tilretteleggere i forbindelse med ulike arrangementer, som for eksempel «Møteplassen», et lavterskeltilbud for pårørende annen hver onsdag, der ulike temaer tas opp og der det legges vekt på santaler og samvær.

I lag

– Vi er opptatt av å utvikle tilbudet sammen med de pårørende selv. Det er viktig at vi svarer på deres behov, påpeker Reidun Hov, Bente Sydtangen og Åsa S. Jensen.

Selv ser de for seg temakvelder og kurs om blant annet pårørenderollen, egenomsorg, kommunikasjon, rettigheter, symptomforståelse og sorg. 

– Vi er opptatt av å spille på lag med andre, som frivillige organisasjoner, kommuner og andre ressurser på feltet. Det foregår mye bra pårørendearbeid her i regionen. Vi vil være et supplement, ikke en konkurrent. Det som er unikt med støttesenteret er at det er en fysisk plass, et fantastisk flott hus der vi kan møtes. Døra er åpen og terskelen er lav, fastslår Åsa.

Det nye støttesenteret har allerede etablert et samarbeid med Frivilligsentralen i Hamar, der frivillige står klare til å gå inn i hjem og avlaste pårørende en time eller to, slik at de kan få en pause, gjøre innkjøp eller ordne andre ting de måtte ha behov for.

Vi vil være et supplement, ikke en konkurrent. Det som er unikt med støttesenteret er at det er en fysisk plass, et fantastisk flott hus der vi kan møtes.

Åsa S. Jensen

Konkret idé

– I kjelleren på Hospice Sangen har vi en liten sykehusavdeling på fire rom som ikke har kommet i drift på grunn av mangel på midler. Her ser vi for oss at vi kan gi pårørende tilbud om praktisk opplæring i forflytningsteknikk, kroppspleie, munnstel, hårstell osv. Mange av de frivillige har helsefaglig bakgrunn og kan være med i dette arbeidet, ivrer Reidun.

Målet er at støttesenteret skal bestå i lang, lang tid. Derfor er det viktig å søke bærekraftige løsninger allerede fra starten av.

– Vår visjon er at dette skal bli et varig tilbud, et fyrtårn for fagansatte og en plass der pårørende kan møte likesinnede og få påfyll, avslutter Reidun Hov.