Får etterlatte den hjelpen de trenger?

Plutselig og brå barnedød er en av de største påkjenninger man kan oppleve. Etterlatte går gjennom en intens, langvarig sorgprosess. Hvilken hjelp får de i kommunene og samsvarer hjelpetilbudet med behovene? Dette ser NORHJELP-studien nærmere på.

NORHJELP-studien, som står for Norsk Sorghjelp-studie, undersøker etterlatte foreldres og voksne søskens behov for hjelp og det offentliges tilbud av psykososial oppfølging ved uventet, plutselig eller voldsom død av et barn eller søsken.

Hovedmålet med studien er å kartlegge etterlatte foreldres og voksne søskens behov og hvordan dette samsvarer med hjelpen de tilbys gjennom primærhelsetjenesten i sin kommune.

Historisk materiale

NORHJELP-studien bygger på doktorgradsprosjektet til Kari Dyregrov tidlig på 2000-tallet. Viktige funn den gang var at etterlatte trenger variert hjelp og støtte både rett etterpå og over tid. To tredjedeler var ikke tilfreds med hjelpen de fikk og rapporterte om manglende samsvar mellom hjelpebehov og tilbudet fra kommunen. Prosjektet viste også at etterlatte etterspurte tidlig oppsøkende hjelp, samtaler med psykolog og en fast kontaktperson i kommunen.

Har sorghjelpen i Norge blitt bedre siden den gang? I NORHJELP-studien deltar etterlatte foreldre og søsken >16 år som har mistet et barn/søsken brått og uventet for eksempel i dødfødsel, krybbedød, akutt sykdom, ulykke, selvmord eller drap. Datainnsamlingen er foretatt gjennom spørreundersøkelser og dybdeintervjuer i perioden 2023 og 2024.

Nyere tiltak

Siden doktorgradsprosjektet til Kari Dyregrov har Helsedirektoratet kommet med ulike veiledere som tilrettelegger for proaktiv, oppsøkende hjelp når krisen rammer. Det er kommet krav til kommunene om å tilby akutt psykososial beredskap – ofte kriseteam – som skal gi proaktiv hjelp og sammen med primærhelsetjenesten sikre kontinuitet i oppfølgingen i minst ett år. Fra 2020 kom også kravet om kommunepsykolog og om å tilby rask psykisk helsehjelp til denne gruppen etterlatte.

NORHJELP-studien gjennomføres av Senter for Krisepsykologi ved Universitet i Bergen. Forskerteamet består av Nataskja Lie, Iren Johnsen og Pål Kristensen og Trine Giving Kalstad.

Funn fra studien

Studien viser at de etterlatte ønsker informasjon om sorg og vanlige sorgreaksjoner og hvilke rettigheter de har når det gjelder arbeid og permisjon. De ønsker hjelp til å håndtere sorg og sorgreaksjoner, vanskelige tanker, fantasier og tilbakeblikk på dødsfallet eller omstendighetene rundt dette, samt angst eller bekymring for at noe lignende kan skje igjen. De uttrykker også behov for praktisk hjelp for eksempel i forbindelse med forberedelsene til begravelsen, i forhold til forsikringer, hjelp til barn og skole og egenivaretagelse.

NORHJELP-studien viser at de fleste fikk informasjon om sorg og vanlige sorgreaksjoner og hjelp til å håndtere disse, men kun 16 prosent oppgir at de fikk denne hjelpen fra primærhelsetjenesten. En fjerdedel av deltakerne forteller at de fikk oppsøkende hjelp, rundt halvparten har hatt kontakt med et kriseteam, rundt 40 prosent fikk en fast kontaktperson i kommunen og rundt 60 prosent hadde oppfølging gjennom fastlegen.

Tre fjerdedeler av deltakerne opplever at de ikke har fått tilstrekkelig hjelp gjennom tilbudet i sin kommune.

Noe fungerte, noe ikke

For de av deltakerne som fikk god hjelp løftes følgende fram: Kommunen var proaktiv og viste initiativ til å gi hjelp. Det var lett å ta kontakt og det ble lagt opp til regelmessige møter. Praktisk hjelp ble tilbudt og hjelp til å koordinere hjelpetilbudet. Mange var også fornøyd med hjelpen de fikk fra fastlegen.

For de som opplevde å ikke få den hjelpen de trengte, oppgis mangel på informasjon om hjelpetilbudet som én årsak. Flere nevner også at de ikke ble kontaktet eller at de ikke fikk oppfølging etter første kontakt. Noen ba om hjelp, men fikk avslag og andre opplyser at det ikke fantes noe system for oppfølging i kommunen.

Konsekvenser

Funn fra studien viser at rundt 60 prosent av de etterlatte sliter med helsemessige konsekvenser som følge av sorgen.

83 prosent melder om nedsatt funksjon når det gjelder arbeid og sosialt liv. 44 prosent opplever posttraumatiske stressreaksjoner, 68 prosent ble deprimerte og 50 prosent opplevde en forlenget sorgperiode.

Neste skritt: Kommunene

Studien viser at etterlatte sliter med sorgen og dens konsekvenser. Den gir innsikt i hva slags støtte etterlatte trenger etter tapet og avdekker at etterlatte har utfordringer med å få den hjelpen de trenger.

Neste steg i studien er å få fram perspektivet til hjelperne – de som jobber i kommunen: Hva er deres erfaringer og utfordringer?

Forskerne ønsker mer kunnskap om hvordan hjelpen er organisert og hva hjelperne selv sier. På den måten kan de finne hva som skal til for å gi mer treffsikker hjelp til etterlatte.

Aktuelt, For fagpersoner, Forskning, I helsetjenesten